Alarmkalkulator etter boligtype: sensorer og kostnad

Slik fungerer beregningen

Hvor mange sensorer trenger et alarmsystem etter boligtype?

Å dimensjonere et alarmsystem etter boligtype er det mest praktiske utgangspunktet for de fleste boligeiere i Norge. En leilighet i en boligblokk har helt andre behov enn en enebolig med garasje og flere fasader mot vei eller skog, og boligtypen samler disse forskjellene i et begrep som er enkelt å forstå, uten at man må gjøre en fullstendig teknisk kartlegging først.

Kalkulatoren bygger på to opplysninger: antall soverom (T0 til T4) og type bolig (leilighet, tomannsbolig eller enebolig). Ut fra dette anslår den hvor mange dør- og vindussensorer (magnetkontakter) og PIR-bevegelsesdetektorer som normalt er aktuelle, og beregner kostnaden for utstyr, installasjon og eventuell døgnovervåking.

Slik beregnes totalen

Utstyrskostnaden (C_utstyr) består av prisen på grunnsettet, pluss prisen per dør- og vindussensor multiplisert med antall sensorer, pluss prisen per PIR-detektor multiplisert med antall detektorer. Installasjonskostnaden (C_innst) er en grunnkostnad for reise og konfigurasjon, pluss installasjonskostnaden per enhet multiplisert med det samlede antallet sensorer og detektorer. Overvåkingen regnes som månedsavgiften multiplisert med 12. Totalen for første år er summen av de tre delene.

To forhold er verdt å merke seg. For det første øker installasjonskostnaden med antall enheter, mens grunnkostnaden er den samme uansett hvor mange enheter som trengs. For det andre kan overvåkingen gjøre totalen for første år vesentlig høyere enn utstyret alene, selv om utstyret er det som først får oppmerksomhet. Begge forholdene forklarer hvorfor to systemer med samme utstyr kan gi ulike tall for første år.

Hvor mange sensorer per boligtype?

Dimensjoneringen bygger på åpningene som er sårbare. Hver dør og hvert vindu som er tilgjengelig fra utsiden, bør ha en dør- og vindussensor, og hver hovedsone for ferdsel, som gang, stue eller garasje, bør ha en PIR-detektor. Jo flere tilgjengelige åpninger boligen har, desto flere enheter trengs.

Tallene under er kalkulatorens egne utgangspunkt. De bygger på skjønn om hvilke åpninger som normalt bør sikres, og er ikke hentet fra en norm eller en forskrift. For leiligheter gjelder følgende:

• T0 og T1: 3 til 4 dør- og vindussensorer og 1 PIR-detektor som dekker stue og gang.
• T2: 5 sensorer og 2 PIR-detektorer, som dekker inngangsdøren, vinduene i stuen og soverommet med balkong.
• T3: 7 sensorer og 2 PIR-detektorer, som dekker to fasader med vinduer, to balkonger og inngangsdøren med forsterket beslag.
• T4: 9 sensorer og 3 PIR-detektorer, som dekker alle fasader og sirkulasjonssonene.

Tomannsboliger og eneboliger har mer omkrets. Kalkulatoren anslår 9 sensorer og 3 PIR-detektorer for en tomannsbolig med 3 soverom, og 11 sensorer og 4 PIR-detektorer for en enebolig med 3 soverom, for å dekke innganger, garasje og fasader. Har boligen kjeller, en separat inngang til garasjen eller flere etasjer, bør antallet vurderes på nytt ved befaring.

De tre systemnivåene

Markedet for boligalarmer deles i tre nivåer.

Grunnleggende (selvmontering): Trådløse systemer som eieren kan installere selv, for eksempel et startsett med sentral, dørsensorer og bevegelsesdetektorer. Sentralen er enkel, mobilappen er hovedgrensesnittet, og sirenen er vanligvis innendørs. Dette passer til leiligheter i områder med lav risiko, til leietakere, og til den som vil ha grunnleggende beskyttelse uten stor investering.

Profesjonelt: Dette er det vanligste nivået når installasjonen gjøres av et sertifisert firma. Systemet har en sentral med reservekommunikasjon via mobilnett, en utendørs sirene som er godkjent for bruk, et fysisk tastatur og et oppsett som kan kobles til en alarmsentral. Det er den vanlige løsningen for familieboliger.

Integrert (øvre klasse): Systemer med integrasjon mot smarthus, videoovervåking og røyk- og CO-detektorer. Installasjonen bør gjøres av fagfolk med god kjennskap til konfigurasjon, og det er vanlig at installatøren gir garanti på arbeidet.

Kalkulatoren bruker disse nivåene til å velge referansepriser for sentral, sirene og sensorer. Prisene er bare et utgangspunkt og bør erstattes med tilbud fra installatøren eller leverandøren du velger.

Overvåking: selvstendig alarm eller alarmsentral?

Et selvstendig alarmsystem utløser sirenen og sender varsel til eieren via app eller SMS, men gir ingen respons fra tredjepart. En alarmsentral tar imot signalene døgnet rundt og setter i gang tiltak etter avtale, for eksempel ved å kontakte nøkkelpersoner eller sende utrykning.

Valget avhenger av hvor lenge boligen står tom, hvor stor risikoen er i området, og hva forsikringsvilkårene krever. Døgnovervåking er normalt et frivillig valg for private boliger, men enkelte forsikringsvilkår kan stille krav om alarmsentral for bestemte dekninger. Sjekk vilkårene i forsikringsavtalen før du bestemmer deg.

Overvåking er en løpende kostnad. Når du sammenligner et system med overvåking mot et uten, bør du se på totalkostnaden etter to til tre år, ikke bare på investeringen i starten. Kalkulatoren viser derfor både engangskostnaden og tolv måneders overvåking, slik at begge tallene blir synlige.

Vanlige feil i dimensjoneringen

Den vanligste feilen er å sikre innsiden, men ikke åpningene. En PIR-detektor registrerer bevegelse som allerede er inne i boligen. Dør- og vindussensorene gir varsel før et eventuelt innbrudd er kommet inn, og de bør derfor prioriteres.

Den andre feilen er å glemme vinduer og balkonger i høyden. De øvre etasjene er ofte lettere å sikre, men fasader som er tilgjengelige fra tak, garasje, gjerde eller trær krever sikring også på høyere nivå. Gjør en enkel gjennomgang av hvilke åpninger som kan nås uten innsyn fra naboer og gater.

Den tredje feilen er å velge et system med lavere sikkerhetsgrad enn det forsikringsvilkårene eller boligens risiko krever. Standarden EN 50131 deler alarmsystemer for innbrudd inn i fire grader, og i Norge gjelder den som NS-EN 50131. For private boliger er grad 2 et vanlig valg. Grad 2 stiller blant annet krav til antimanipulering på enhetene. Grad 1 er normalt ikke tilstrekkelig for familieboliger som står tomme over lengre perioder.

Samtidig er det nyttig å spørre installatøren om hvilke lokale rutiner som gjelder for en utendørs sirene, og å få skriftlig hvem som kan slå av alarmen. Svaret bør oppbevares sammen med dokumentasjonen fra installasjonen.

Når bør du be om befaring?

Kalkulatoren gir et anslag for å komme i gang med budsjettet, men et konkret tilbud krever befaring. En sertifisert installatør vurderer de faktiske åpningene, risikopunktene i boligen og lokale forhold, og foreslår deretter et system tilpasset boligen. Befaring bør prioriteres i tomannsboliger og eneboliger med flere innganger, flere etasjer, garasje eller utvendige områder.

Kalkulatoren er laget for private boliger. Den er ikke egnet for næringslokaler, lagre eller boliger med særlig høy verdi, der risikoanalysen må gjøres av en fagperson.