Kalkulator for lengde på takspær og antall

Slik fungerer beregningen

Takspær: reell lengde og antall

Et takspær er den skrå bjelken som går fra takfoten opp til mønet. Takspærene hviler på pfettene og bærer lektene, som igjen holder takbelegget. Lengden langs den skrå flaten avgjør hvor mye konstruksjonsvirke du trenger, og det er den lengden kalkulatoren beregner. Den gir to resultater: lengden på hvert takspær og antall takspær for en gitt bredde. Til slutt multipliseres de to for å få totale løpemeter (lm) som skal bestilles.

Hvorfor formelen fungerer

Takspæret danner hypotenusen i en rettvinklet trekant. Den ene kateten er den horisontale projeksjonen p, og den andre er høydeforskjellen h. Derfor gjelder L = √(p² + h²). For p = 5 m og h = 1,5 m blir L = √(25 + 2,25) = √27,25 ≈ 5,22 m. Den som bestiller takspær etter den horisontale målingen, får stykker som er 0,22 m for korte.

Formelen forutsetter at takspæret går rett fra fot til møne med samme helning langs hele lengden. Den gjelder derfor for enkle takflater. Har takflaten et knekk, må hver del beregnes for seg med sin egen projeksjon og høydeforskjell.

Projeksjon mot reell lengde

Den vanligste feilen er å bruke projeksjonen som lengde. Projeksjonen måles i plan, fra ytterveggen til midtlinjen i mønet, og den er ikke en lengde langs takflaten. Helningen er forholdet h / p. Forholdet mellom reell lengde og projeksjon er √(1 + (h / p)²), som gir en fast faktor for hver helning. Ved 30 % helning er faktoren √(1 + 0,30²) ≈ 1,044, altså ca. 4,4 % lengre. Ved 45 % helning er faktoren √(1 + 0,45²) ≈ 1,097. Differansen øker altså med helningen, og den må ikke undervurderes på bratte tak.

Høydeforskjellen skal tas fra dryppkanten i takfoten, der takbelegget slutter, og opp til det høyeste punktet i mønet. Utstikket i takfoten skal ikke tas med i h, og det beregnes separat, som beskrevet under.

Takutstikk

Takutstikket er den delen av takspæret som stikker ut forbi ytterveggen. Det er ikke med i projeksjonen fra vegg til møne. Lengden på utstikket er et prosjekteringsvalg som fastsettes av arkitekt eller byggmester ut fra klima, byggeskikk og takets utforming.

Ved samme helning er forholdet mellom skrå og horisontal lengde det samme langs hele takspæret, altså L / p. Et utstikk med horisontal lengde d får derfor lengden d × L / p langs skråflaten. Legg denne til L for å få total lengde per takspær. Med p = 4,5 m, L = 4,70 m og et utstikk på 0,6 m blir utstikket ca. 0,63 m langt langs skråflaten, og total lengde per takspær blir ca. 5,33 m. Utstikket er her et eksempel og ikke en anbefaling.

Antall takspær

Antall takspær styres av bredden W og senteravstanden e. Formelen er n = ⌈(W × 100 / e)⌉ + 1. Bredden måles i meter og multipliseres med 100, slik at enheten passer med e i centimeter. Resultatet rundes opp til neste hele tall. Dermed blir senteravstanden aldri større enn den du har valgt, siden antall mellomrom ikke kan være mindre enn W × 100 / e. Til slutt legges ett takspær til for endekanten. Med en takflate på 9 m og 50 cm senteravstand gir det ⌈900 / 50⌉ + 1 = 18 + 1 = 19 takspær. Med 60 cm senteravstand blir det ⌈900 / 60⌉ + 1 = 15 + 1 = 16 takspær, altså 75,2 lm med en lengde på 4,70 m per stykke, mot 89,3 lm med 50 cm. Valget av senteravstand har derfor direkte betydning for mengden trelast som må bestilles.

Ved symmetriske saltak er bredden W lengden på mønet, og begge takflatene får samme antall takspær og samme lengde per takspær. Da beregner du bare én side og dobler antallet.

Totale løpemeter

Totale løpemeter er L_total = L × n, altså lengden per takspær multiplisert med antall takspær. Tallet er nettolengden av stykkene før kapp. Kalkulatoren tar ikke hensyn til kapp, skjøting eller spill, og du bør legge til et tillegg for dette. Trelast leveres i faste lengder på byggevarehus og hos trelastforhandlere, så lengden du bestiller per stykke må være lik eller større enn den beregnede lengden per takspær. Har du beregnet 4,70 m, må du velge lengder på minst 4,70 m og kappe overskuddet i stedet for å kjøpe kortere stykker.

Valg av treslag og dimensjon

I Norge er gran og furu de vanligste treslagene i konstruksjonsvirke til takkonstruksjoner. Virket sorteres i styrkeklasser etter NS-EN 338, for eksempel C24, og velges etter laster og spennvidde. Tverrsnittet, både bredde og høyde, bestemmes ved dimensjonering etter Eurokode 5 (NS-EN 1995-1-1). Kalkulatoren gir ingen informasjon om dimensjon, og lengdeverdiene skal ikke brukes som grunnlag for å velge tverrsnitt. Byggforskserien beskriver løsninger for takkonstruksjoner og kan brukes som en sammenligning for prosjektet.

Når du bør konsultere en fagperson

For enkle saltak er denne kalkulatoren nok til å beregne lengder og antall. For takflater med knekk, valm, takkvister, takvinduer eller uregelmessig geometri må konstruksjonen tegnes av en ansvarlig prosjekterende. Det samme gjelder i områder med høy snølast eller sterk vind, for eksempel i fjellstrøk og langs kysten. Lastene skal beregnes etter NS-EN 1991-1-3 med nasjonalt tillegg og kontrolleres mot TEK17. Endring av bærende konstruksjon krever normalt søknad til kommunen etter plan- og bygningsloven, og arbeidet må utføres av ansvarlige foretak.

Vanlige feil

Tre feil går igjen. Den første er å bruke projeksjonen i stedet for den reelle lengden. Den andre er å måle høydeforskjellen fra feil punkt, for eksempel fra overkant takstein eller fra en tenkt linje på innsiden av veggen. Den tredje er å glemme utstikket, som gir for lite trelast i bestillingen. Kontroller alle tre før du bestiller, og bruk resultatet som utgangspunkt for prosjekteringen, ikke som endelig dimensjonering.

Enkel kontroll av resultatet

L skal alltid være større enn både p og h, og mindre enn summen p + h. Dette følger av at hypotenusen i en rettvinklet trekant er lengre enn hver katet, men kortere enn de to kateter til sammen. Hvis resultatet bryter med en av disse grensene, er en av målingene feil, og da bør du måle på nytt før du bestiller.