Rørlengde til automatisk vanning i hagen

Slik fungerer beregningen

Beregne rørlengden til automatisk vanning

Et automatisk vanningsanlegg reduserer vannforbruket, sparer tid og gir en jevnere vanning over hele hagen. Før du kjøper rør, bør du gjøre hele beregningen: antall lateralrør, lengden på hovedrøret og margin for skjøtedeler. Kjøper du for lite, må du tilbake til forhandleren for mer materiale. Kjøper du for mye, får du svinn og unødvendige kostnader.

Hvordan beregningen fungerer

Tenk på området som et rutenett. Hovedrøret går langs én kant, og lateralrørene går ut fra det i rett vinkel og dekker lengden på området. Antall lateralrør får du ved å dele bredden på avstanden mellom linjene og runde opp til nærmeste hele tall. Oppavrundingen sørger for at hele bredden dekkes, også når avstanden ikke går opp nøyaktig.

Lengden på lateralrørene er antall rør ganger lengden på hvert rør. Til dette legger du hovedrøret, som går over bredden på området pluss to meter til tilkoblinger ved ventil og styringsenhet. Summen multipliseres med en faktor for margin. Formelen er N = ⌈L ÷ E⌉, deretter L_lat = N × C, og til slutt L_tot = (L_lat + L_p) × (1 + D/100).

Metoden følger den vanlige geometrien for dimensjonering av dryppvanning, slik FAO beskriver den i sine publikasjoner om mikrovanning. Hver størrelse i formelen har en fysisk betydning, og tallene i resultatet kan kontrolleres for hånd.

Et eksempel: en grønnsakshage på 10 m lang og 6 m bred, med linjer 40 cm fra hverandre. 6 ÷ 0,40 = 15 lateralrør. Lengden på lateralrørene blir 15 × 10 = 150 m. Hovedrøret blir 6 + 2 = 8 m. Totalt før margin er 158 m, og med 15 % margin blir det 181,7 m. Ved innkjøp avrunder du oppover til 182 m.

Oppavrundingen har betydning i praksis. Er bredden 6,2 m i stedet for 6 m, gir 6,2 ÷ 0,40 = 15,5, som blir 16 lateralrør. Den ekstra linjen koster litt mer rør, men uten den ville et smalt belte i hagen stå uten vann. Av samme grunn bør du alltid måle den faktiske bredden, og ikke den du tror den er.

Hvis hagen er uregelmessig, må du dele den inn i rektangler og beregne hvert av dem for seg. Legg så sammen resultatene. Det er enklere å kontrollere og gir et mer realistisk innkjøp enn å bruke en gjennomsnittlig bredde.

Slik måler du vannmengde og trykk

Før du bestemmer antall soner, bør du vite hvor mye vann kranen gir. Fyll en kjent beholder, for eksempel en bøtte med kjent volum, og mål hvor lang tid det tar. Vannmengden per minutt får du ved å dele volumet på tiden i minutter. Mål helst på det punktet der anlegget skal kobles til, og gjør målingen i en periode der hagen er i bruk, fordi trykket kan variere over døgnet og over sesongen.

Trykk måles med en trykkmåler som kobles til en kran med gjenge. Målingen gir et bilde av hva som er tilgjengelig, og den viser om en trykkregulator er nødvendig. Dersom du ikke kan måle selv, kan kommunen eller en fagperson gi deg opplysninger om forsyningen der du bor.

Systemer og typiske avstander

Tre systemer er vanlige i norske hager: dryppvanning, mikrosprinkler og sprinkler. Velg system først, og beregn deretter.

Dryppvanning er den mest vannøkonomiske løsningen og passer godt til grønnsaker, blomsterbed og busker. Lateralrørene ligger på bakken eller like under overflaten, med dryppere langs røret. Avstanden mellom linjene avhenger av plantene. Grønnsaker med grunne røtter krever vanligvis tettere linjer enn busker og planter med større rotsystem. Produsentens tekniske datablad for dryppsystemet viser hvilke avstander som gjelder for de valgte dryppene og jordtypen.

Mikrosprinklere dekker en sirkel rundt hver dyse. Avstanden mellom linjene blir derfor større enn ved dryppvanning. De passer til busker, hekker, bunnplanter og blomsterbed der vann på bladene ikke gjør skade. De bruker mer vann enn dryppvanning, men fordeler vannet bedre i jord som tar opp vann dårlig.

Sprinklere dekker store flater og er den vanligste løsningen for plen. Avstanden mellom lateralrørene er betydelig større enn for de to andre systemene. Det går med mye mindre rør, men hver krets bruker en større vannmengde, og det må tas hensyn til i soneinndelingen.

I Norge er behovet for vanning ofte størst i tørre sommerperioder, og mange hager klarer seg med lite vann resten av året. Systemet bør derfor kunne slås av og på etter behov, og du bør kunne stille inn tidsplanen separat for hver sone.

Margin for skjøter og svinn

Margin dekker skjøtedeler som T-stykker, bend, endestykker og trykkregulatorer, i tillegg til rør som går med til kutt og tilpasning. I hager med uregelmessig form eller mange adskilte bed bør du velge høyere margin enn i et enkelt rektangulært område. Eksemplet i denne kalkulatoren bruker 15 %, som er et forsiktig utgangspunkt for hager. Margin er et skjønnsmessig valg, og kalkulatoren bruker den verdien du oppgir. Den tar ikke hensyn til forholdene i hagen.

Hovedrøret velges oftest med større dimensjon enn lateralrørene. Dimensjonen avhenger av lengden på strekket, vanntrykket og antall soner som skal forsynes. Lateralrør i dryppvanning er normalt tynne PE-rør. Kalkulatoren regner samlet lengde uten å skille mellom dimensjoner, så lag en materialliste per dimensjon før du handler.

Vanlige feil

Den vanligste feilen er å undervurdere antall soner. Hver styringsenhet har en grense for hvor mye vann den kan levere samtidig. Dimensjonerer du rørene uten å ta hensyn til sonene, får du lavt trykk og ujevn vanning i de ytterste delene av hagen.

Som illustrasjon: anta at vannuttaket er 15 liter per minutt og at hver sprinkler bruker 3 liter per minutt. Da kan du koble maksimalt fem sprinklere på samme krets. En sjette ville overskride grensen.

Den andre feilen er å blande dysetyper på samme sone. Dryppvanning og sprinkler arbeider med svært ulikt trykk og vannmengde. En blandet sone gir alltid ujevn vanning, uansett hvordan rørene er lagt.

Den tredje feilen er å hoppe over filter og trykkregulator. Trykket i den kommunale ledningen kan variere og være for høyt for dryppdysene. Uten regulator kan dysene skades over tid, og uten filter kan små partikler tette dem.

Den fjerde feilen er å glemme vinteren. Vann som står igjen i rør og dyser kan fryse og sprekke dem. Det er vanlig å tømme anlegget før frost og å beskytte utendørs deler, for eksempel ved å isolere dem eller legge rørene dypere. Hva som passer for din hage, bør du avklare med produsentens veiledning og med fagpersonen.

Den femte feilen er å måle arealet uten å ta med hele hagen. Mål ut området som skal vannes, inkludert kantene der plenen møter bedene. Små arealer som ikke er tatt med, gir ekstra rørbehov som først oppdages under arbeidet.

Når du bør ta hjelp

Har hagen en egen brønn eller pumpe, eller er den større enn det du kan dekke med noen få soner, bør du få en fagperson til å dimensjonere anlegget. Det samme gjelder hvis du vil styre vanningen med smarttelefon eller koble den sammen med andre systemer. En fagperson kan lage et prosjekt, kontrollere trykk og vannmengde og gi garanti for anlegget.

Kommunen eller vannverket kan ha egne krav til tilkobling til det offentlige vannnettet. Kommunen kan også ha regler om vanning i tørkeperioder. Spør dem før du legger ned rør, og be om å få vite hva som gjelder for eiendommen din.

Når kalkulatoren ikke passer

Kalkulatoren er laget for jevne, rektangulære områder med én hovedledning. Den passer dårlig til svært uregelmessige former, til flere adskilte soner med ulikt trykk og til anlegg som mates fra brønn eller tank. Den tar heller ikke hensyn til høydeforskjeller, som kan gi ulikt trykk over området. Bruk resultatet som utgangspunkt for innkjøp, og juster sammen med en fagperson hvis forholdene er mer komplekse.

Resultatet gir meter rør og sier ingenting om hvor mange koblinger, ventiler eller dyser du trenger. Lag en egen liste for det, og legg til reservedeler for de delene som oftest går i stykker.