Kalkulator for trappetrinn og Blondel-regelen

Slik fungerer beregningen

Hvordan beregne trinn i en trapp og Blondel-regelen

Dimensjonering av en trapp starter med to verdier: total høyde som skal overvinnes, altså høydeforskjellen mellom gulvet i nedre og øvre etasje, og dimensjonene på hvert trinn. Hvert trinn har to flater. Trinnhøyden (den vertikale delen) bestemmer hvor høyt hvert trinn er, og inntrinnet (den horisontale delen) er der foten hviler. Forholdet mellom de to avgjør om trappen er behagelig, slitsom eller farlig å gå i.

Blondel-regelen

Regelen er oppkalt etter den franske arkitekten François Blondel, som på 1600-tallet beskrev at et vanlig skritt på flatt underlag er omtrent 63 cm. Når man går opp en trapp, dekker hvert skritt både en horisontal og en vertikal avstand. Vertikalt tar skrittet seg over to trinn, så to trinnhøyder inngår i samme skritt. Det gir formelen:

2R + G = 63 cm

der R er trinnhøyden og G er inntrinnet. Formelen beskriver en familie av behagelige kombinasjoner. For R = 17 cm blir G ca. 29 cm. For R = 19 cm blir G ca. 25 cm. Jo høyere trinn, desto smalere inntrinn, og omvendt.

Antall trinn og faktisk trinnhøyde

Antall trinn (N) er heltallet som ligger nærmest H ÷ e, der H er total høyde og e er ønsket trinnhøyde. Eksempelet er 280 ÷ 17 ≈ 16,47, som gir 16 trinn. Avrundingen kan gå både opp og ned, avhengig av hvor brøken ligger.

Den faktiske trinnhøyden beregnes deretter ut fra antall trinn:

e_real = H ÷ N

I eksempelet blir det 280 ÷ 16 = 17,5 cm. Den faktiske trinnhøyden avviker derfor fra det du ønsket, og det er ikke en feil. Det er selve poenget med beregningen. Hvis du bygger med 17 cm på hvert trinn, blir totalhøyden 16 × 17 = 272 cm, og de resterende 8 cm må tas opp på ett eller flere trinn. Da får trinnene ulik høyde, og nettopp det skaper snublefare. Alle trinn i en trapp må derfor ha samme høyde.

Inntrinn og kontroll mot Blondel

Når den faktiske trinnhøyden er kjent, beregnes anbefalt inntrinn ved å sette R = e_real i Blondel-formelen:

G = 63 − 2 × 17,5 = 63 − 35 = 28 cm

Kontrollen er enkel: 2 × 17,5 + 28 = 63 cm, som ligger innenfor det ideelle området på 60 til 65 cm. Hvis du velger et annet inntrinn enn det anbefalte, bør du kontrollere at summen fortsatt havner innenfor området.

Total lengde i plan er antall trinn multiplisert med inntrinnet, altså 16 × 28 = 448 cm. Dette tallet er viktig når rommet skal planlegges. Trappen må ha fri plass i hele lengden, og i tillegg kommer plass for adkomst i begge ender.

Veiledende intervaller for komfort og sikkerhet

Tabellen under viser kalkulatorens veiledende intervaller for boligtrapper. Intervallene er ikke hentet fra en bestemt norm, men er faglige tommelfingerregler som brukes til å vurdere en trapp.

Verdiene er faglige anbefalinger og ikke juridiske krav. TEK17 stiller krav til trapper, og kravene varierer etter bygningstype og bruk, så kontroller alltid gjeldende bestemmelser. Trinn under 13 cm oppleves som unaturlige å gå i, mens trinn over 22 cm er krevende og øker risikoen for fall. Et inntrinn under 22 cm gir bare delvis fotstøtte, noe som er særlig problematisk ved nedgang.

Trapp i to løp med mellompodest

Når det ikke er plass til en trapp på 448 cm i ett løp, er den vanlige løsningen å dele trappen i to løp med en mellompodest. Antall trinn beholdes, men fordeles mellom løpene. Med 16 trinn blir det vanligvis 8 trinn i hvert løp, og hvert løp blir da 8 × 28 = 224 cm langt. Mellompodesten bør normalt ha en dybde på 90 til 100 cm, og den kommer i tillegg til lengden på løpene. Samlet lengde i plan avhenger av hvordan løpene legges, så regn hvert løp for seg. En L- eller U-formet trapp kan gi en bedre plassering i rom med begrenset bredde.

Vanlige feil

• Feil referansenivå. Total høyde måles ofte fra rått gulv, uten gulvoppbygging. Mål alltid fra ferdig gulv, og ta med flis, parkett eller tepper i beregningen.
• Ønsket trinnhøyde brukes direkte. Uten avrunding og beregning av faktisk trinnhøyde blir trinnene ulike, og det er en klar sikkerhetsrisiko.
• Blondel-verdien kontrolleres ikke. Et inntrinn som ikke passer trinnhøyden gir en trapp som føles ubehagelig, selv om den formelt er riktig dimensjonert.
• Forskaling settes opp før antall trinn er fastlagt. Ved støpt betong bør antall trinn og trinnhøyde være avgjort før forskalingen settes opp, fordi korrigeringer etter støping er krevende.

Materialer og trinnets tykkelse

Materialvalget påvirker tykkelsen på trinnet, og dermed hvor mye det trekker fra den tilgjengelige høyden. Trinn av trelast, stein, betong og keramikk har ulik tykkelse og oppbygging. Sjekk derfor mål i produsentens tekniske dokumentasjon, og kjøp fra leverandører av byggevarer som kan dokumentere materialet.

Norske regler og kontroll

TEK17, byggteknisk forskrift forvaltet av DiBK (dibk.no), gir kravene til bygningers konstruksjon, herunder trapper, og den gjelder under plan- og bygningsloven. Forskriften finnes på Lovdata (lovdata.no), og det er den som gjelder, ikke denne kalkulatoren. Kalkulatoren er ikke en juridisk kontroll. Ved oppføring og vesentlige endringer er det den ansvarlige søkeren som må sørge for at tegninger og beregninger oppfyller regelverket, og kommunens byggesaksavdeling behandler søknaden. Dersom trappen ligger i fellesareal, i en bygning med mange brukere eller i en bygning med særlige krav til universell utforming, kan kravene være strengere.

Når kalkulatoren ikke bør brukes

Blondel-regelen er laget for rette trapper med like trinn. Den passer dårligere for:

• spiraltrapper og trapper med vinkeltrinn, der inntrinnet varierer langs trinnet
• trapper der trinnene allerede har ulik høyde, for eksempel i eldre hus
• trapper med særlige krav til tilgjengelighet, der både trinnmål og rekkverk må vurderes samlet

Tips ved oppussing

Ved oppussing av en eksisterende trapp er utgangspunktet ikke ønsket trinnhøyde, men det som finnes. Mål total høyde og kontroller hvert trinn, og ikke bare gjennomsnittet. Hvis trinnene er ujevne, kan det være mer praktisk å justere med nytt trinnlag eller ny overflate, men det må vurderes med fagfolk. Pass på at tykkelsen på ny overflate tas med i beregningen, slik at den faktiske trinnhøyden blir riktig etter arbeidet.