Kalkulator for nedbetalingstid på lån ut fra terminbeløp

Slik fungerer beregningen

Hvordan løpetiden beregnes ut fra terminbeløpet

De fleste låneberegnere går fra lånebeløp og løpetid til terminbeløp. Denne kalkulatoren gjør det motsatte, fordi det ofte er slik budsjettet faktisk er bygget opp. Du vet hva du kan betale hver måned, og spørsmålet er hvor lang tid det tar å betale ned lånet. Problemet er like praktisk for den som vurderer boliglån som for den som tar opp forbrukslån eller billån.

Modellen som brukes er annuitetslånet, der terminbeløpet er likt gjennom hele løpetiden. Fordelingen mellom renter og avdrag endrer seg likevel hver måned. I starten består størstedelen av terminbeløpet av renter, fordi renten beregnes av hele lånebeløpet. Mot slutten er nesten hele terminbeløpet avdrag. Det er denne mekanismen som gjør det mulig å regne ut løpetiden direkte fra terminbeløpet, uten å simulere måned for måned.

Formelen for løpetid

Løsningen av annuitetsformelen for antall terminer n gir følgende uttrykk:

n = ln(P / (P − C × r)) / ln(1 + r) der r = NR / 1200

Her er P terminbeløpet, C lånebeløpet, r den månedlige renten og NR den nominelle årlige renten i prosent. Deling med 1200 gjør om den årlige renten i prosent til en månedlig rente i desimaltall. Med en nominell rente på 5 % blir r lik 0,05 delt på 12, altså cirka 0,42 % per måned.

Formelen gir bare et endelig og positivt resultat når argumentet til den naturlige logaritmen, P / (P − C × r), er større enn 1. Det er oppfylt når terminbeløpet er større enn C × r, altså renten som påløper på hele lånebeløpet i den første måneden. Hvis terminbeløpet er lik eller lavere enn dette, dekker betalingen ikke engang rentene. Lånebeløpet blir da ikke mindre, og løpetiden blir uendelig. Nær denne grensen vokser løpetiden raskt, slik at en liten økning i terminbeløpet kan gi en stor reduksjon i antall måneder.

Når rentesatsen er null, forenkles formelen til n = C / P. Lånebeløpet deles da direkte på terminbeløpet, uten noen diskonteringsfaktor. Også de to enkle grensetilfellene for lånebeløpet og terminbeløpet er verdt å kjenne til. Når lånebeløpet er null, er argumentet til logaritmen lik 1, og n blir 0. Når terminbeløpet er akkurat stort nok til å dekke lånet i én termin, altså P = C × (1 + r), blir n lik 1.

Typiske løpetider i Norge

Løpetidene varierer mye mellom låneformer. Boliglån har normalt lange løpetider, og banken vurderer alltid løpetiden i sammenheng med kundens alder, inntekt og øvrige forpliktelser. Forbrukslån og billån er vanligvis kortere, og løpetiden styres i stor grad av hvor lenge bilen eller det finansierte forbruksgodet forventes å ha verdi.

Lange løpetider gir lavere terminbeløp, men høyere samlede renter, fordi lånebeløpet står utestående lenger. Jo lengre løpetid, desto større andel av det totale beløpet du betaler, utgjøres av renter. Kalkulatoren viser ikke hvilke løpetider som banken vil godkjenne. Den viser bare hva matematikken sier om et gitt terminbeløp.

Nominell rente og effektiv rente

En vanlig forveksling er mellom nominell rente og effektiv rente. Nominell rente (NR) er renten som står i låneavtalen, og det er den som går inn i formelen for løpetid. Effektiv rente viser lånets samlede kostnad, og inkluderer i tillegg gebyrer, provisjoner og andre kostnader knyttet til lånet. Effektiv rente er derfor alltid like høy eller høyere enn nominell rente.

Bruk nominell rente i denne kalkulatoren. Effektiv rente er nyttig når du skal sammenligne tilbud fra ulike institusjoner, fordi den viser hva lånet koster totalt. Begge tallene bør framgå av tilbudet fra banken, slik at du kan sammenligne dem direkte.

Fast og flytende rente

Ved fast rente gjelder formelen direkte gjennom hele løpetiden, så lenge du ikke gjør ekstraordinære innbetalinger. Boliglån med flytende rente endres når markedsrenten endres, og banken legger en margin oppå denne. Når renten endres, kan både terminbeløpet og løpetiden endres, avhengig av hvordan avtalen er utformet. Kalkulatoren forutsetter konstant rente, så resultatet er et anslag som bare gjelder så lenge rentesatsen står stille.

Kontroller hvilken rentemodell og margin som er avtalt, og legg inn den rentesatsen som gjelder i dag. Hvis du vil vurdere en mulig renteøkning, kan du kjøre kalkulatoren to ganger med ulik rente og se hvordan løpetiden endrer seg.

Betjeningsevne og gjeldsgrad

Formelen gir en matematisk løpetid, men det er ikke det samme som en godkjent løpetid. Før en bank innvilger et lån, vurderer den om du har betjeningsevne, altså om du har økonomisk rom til å betale terminbeløpet over tid.

Vurderingen av betjeningsevne gjøres av banken på grunnlag av opplysningene den har om deg, og resultatet kan avvike fra hva kalkulatoren viser. Et terminbeløp som kalkulatoren godtar matematisk, kan derfor være for høyt til å bli innvilget. Bruk resultatet som utgangspunkt for samtalen med banken, ikke som et endelig svar.

Vanlige feil

• Å bruke effektiv rente i stedet for nominell rente. Resultatet blir da et annet enn det låneavtalen faktisk tilsier.
• Å glemme at terminbeløpet først må dekke rentene. Er betalingen for lav, blir lånet aldri nedbetalt.
• Å regne med hele budsjettbeløpet. Trekk fra faste utgifter som forsikringer og gebyrer før du velger terminbeløp, ellers blir resultatet for optimistisk.
• Å overse at renten kan endres. Et anslag med konstant rente er ikke en prognose.
• Å bruke formelen på lån med avdragsfrihet eller serielån. Formelen forutsetter likt terminbeløp fra start til slutt.

Når du bør bruke kalkulatoren, og når ikke

Kalkulatoren passer godt når du vil vite hvor lenge et lån tar å betale ned med et bestemt terminbeløp, eller når du vil se hvordan en liten endring i betalingen påvirker løpetiden. Den er også nyttig for å sammenligne lån med ulik rente eller ulike løpetider før du tar kontakt med banken.

Den passer dårligere som grunnlag for endelige lånebeslutninger. Den tar ikke hensyn til avdragsfrihet, serielån, flytende rente over lang tid, gebyrer, forsikringer eller skatteregler. Har lånet avdragsfrihet, følger betalingene andre prinsipper, og en annen beregning er nødvendig.

Når du bør spørre en profesjonell

Ta kontakt med en uavhengig rådgiver eller kredittformidler når lånebeløpet er stort i forhold til budsjettet, når du vurderer å samle flere lån, eller når inntekten er usikker. En rådgiver kan sammenligne tilbud fra flere institusjoner, vurdere hvordan ulike løpetider påvirker betjeningsevnen og forklare vilkårene i avtalen. Finanstilsynet er tilsynsmyndighet for finansmarkedet i Norge og publiserer informasjon for forbrukere som vurderer lån.