Kalkulator for volum av byggavfall ved riving

Slik fungerer beregningen

Byggavfall fra riving: hva det er

Byggavfall og rivingsavfall utgjør en av de største avfallsstrømmene i Norge. Avfallet omfatter betong, murstein, puss og mørtel, keramiske fliser, trevirke, metaller som jern, stål, kobber og aluminium, glass, plast, isolasjonsmaterialer, takmaterialer, jord og stein. I eldre bygg kan det finnes materialer som krever særskilt behandling, for eksempel asbestholdige bølgeplater og takplater, og maling med blyholdige pigmenter. Slike materialer må kartlegges før riving og fjernes av godkjent virksomhet.

Kalkulatoren estimerer totalmengden byggavfall til planleggingsformål. Den kartlegger ikke farlige stoffer og erstatter ikke en teknisk befaring. Resultatet er et utgangspunkt for å dimensjonere containere, velge mottak med tilstrekkelig kapasitet, dokumentere forventede mengder i avfallsplanen og anslå vekten for transport.

Hvordan volumet beregnes

Grunnformelen er:

V_RCD = A × f × m

Der:

• V_RCD er totalt volum byggavfall (m³);
• A er totalt bruttoareal, altså etasjeareal multiplisert med antall etasjer (m²);
• f er genereringsfaktoren for konstruksjonstypen (m³/m²);
• m er multiplikatoren for rivingstypen.

Formelen multipliserer tre størrelser. Arealet bestemmer omfanget, faktoren angir hvor mye avfall hver kvadratmeter gir, og multiplikatoren justerer for hvor stor andel som blir værende som blandet avfall. Bruttoareal bør måles etter NS 3940 for areal- og volumberegning, slik at tallene kan sammenlignes med øvrig dokumentasjon for bygget. Kjeller og beboelig loft tas med når de finnes, fordi de også inngår i rivingsarbeidet.

Formelen har ingen andre variabler. Arealet må være større enn null, og antall etasjer må være et helt tall større enn null. Containerkapasiteten er valgfri. Hvis den ikke oppgis, beregnes ingen containere, men volum og vekt beregnes likevel.

Genereringsfaktorer etter konstruksjonstype

Faktorene som brukes i kalkulatoren er:

Stein gir den høyeste faktoren, fordi naturstein brytes i store blokker som etterlater mellomrom mellom seg. Armert betong gir høyere faktor enn mur, og blandede konstruksjoner ligger mellom de to. Faktorene reflekterer modellantagelser om hvordan elementene brytes opp og fyller containeren, og de er ikke målt for hvert enkelt materiale.

Faktorene er forenklede planleggingsverdier. Så vidt vi kan kontrollere finnes det ingen offisiell norsk norm eller forskrift som fastsetter generert avfallsmengde per konstruksjonstype, og verdiene er ikke hentet fra én bestemt kilde. Faktisk mengde varierer med materialbruk, bygningens oppbygning, tilstand og hvordan riving utføres. Det er ikke uvanlig med betydelige avvik, særlig i bygg med tunge tak, dype kjellere eller spesialinstallasjoner.

Total riving mot selektiv riving

Total riving, også kalt full riving, innebærer at alle elementer brytes ned uten sortering på forhånd. Alt avfallet blir blandet, og multiplikatoren er 1,00.

Selektiv riving, også kalt demontering, fjerner materialene etter kategori. Først tas tekniske installasjoner og kabler, deretter overflater, dører, vinduer og snekkerarbeid, og til slutt bærende konstruksjon. Multiplikatoren 0,35 er en modellantagelse i kalkulatoren. Den forutsetter at en stor andel av det blandede avfallet fjernes ved kilden og går til gjenvinning eller gjenbruk. Verdien er ikke målt for alle prosjekter, og en utførelse uten god sortering kan gi mer blandet avfall enn tallet tilsier.

Avfallshierarkiet i forurensningsloven prioriterer forebygging, gjenbruk og gjenvinning før deponering. Selektiv riving er ofte nødvendig for å oppnå dette i praksis, og den gjør det lettere å gjenbruke dører, vinduer, tregulv og teglstein. Metoden tar lengre tid og krever kompetanse om materialene, og kostnadene for sortering og transport bør vurderes i hvert prosjekt.

Vekt og dimensjonering av containere

Vekten beregnes ved å multiplisere volumet med en planleggingsdensitet for konstruksjonstypen. Kalkulatoren bruker 1,30 t/m³ for mur, 1,50 t/m³ for armert betong, 1,35 t/m³ for blandet konstruksjon og 1,40 t/m³ for stein. Tallene er kalkulatorens modellantagelser, ikke verdier hentet fra en offisiell norsk kilde. Løst avfall i container har stor variasjon i densitet, og den faktiske vekten bestemmes ved veiing på mottaksanlegget. Veiesedlene er det dokumentet som gjelder for rapportering.

Antall containere beregnes ved å dele totalvolumet på containerens kapasitet og runde opp til nærmeste hele container, fordi containere ikke leies i brøkdeler. For eksempel gir 21 m³ med containere på 7 m³ nøyaktig 3 containere, mens 21,5 m³ gir 4. Tilgjengelige størrelser varierer mellom aktørene i avfallsbransjen, så det lønner seg å avklare hvilke containere som kan leveres før planleggingen er ferdig. Blandes containere av ulik størrelse, bør beregningen gjøres separat for hver type.

Klassifisering etter EAL

Den europeiske avfallslisten (EAL) er gjennomført i norsk regelverk og bygger på EU-kodene. Byggavfall hører til kapittel 17. Hovedgruppene er:

• 17 01: Betong, murstein, fliser og keramikk
• 17 02: Trevirke, glass og plast
• 17 04: Metaller, inkludert legeringer
• 17 05: Jord og stein fra graving
• 17 06: Isolasjonsmaterialer og byggematerialer som inneholder asbest
• 17 09: Annet bygg- og rivingsavfall

Riktig klassifisering er nødvendig for dokumentasjonen av avfallet og for valg av mottak. Materialer som inneholder asbest, klassifiseres som farlig avfall (17 06 05*) og må alltid fjernes av godkjent virksomhet. Arbeidstilsynet har regler for arbeid med asbest, og Miljødirektoratet gir veiledning om avfallshåndtering.

Når kreves avfallsplan?

Ved riving som krever søknad etter plan- og bygningsloven forventer kommunen normalt en avfallsplan. Planen skal angi forventede mengder og fraksjoner, hvordan avfallet skal håndteres og hvilket mottak som skal brukes. Kalkulatoren gir tall som kan brukes i planen, men kravene avgjøres av kommunen i den enkelte saken. Ved mindre tiltak uten søknadsplikt kan kravene være enklere, men det er god praksis å dokumentere mengdene før arbeidet starter.

Når metoden ikke bør brukes

Kalkulatoren gir et planleggingsestimat og bør ikke være eneste grunnlag i følgende situasjoner:

• Bygget inneholder asbest, PCB, blyholdig maling eller andre farlige stoffer som må kartlegges før riving;
• Bygget har spesielle elementer som svømmebasseng, tanker, dype kjellere eller fundamenter som ikke er inkludert i arealet;
• Byggets tilstand er dårlig, eller det finnes skader som kan endre mengden;
• Det er behov for opprydding av forurenset grunn.

Vanlige feil

En vanlig feil er å oppgi arealet for bare én etasje når bygget har flere. En annen er å velge selektiv riving uten å ha planlagt sortering og mottak, noe som gir mer blandet avfall enn beregningen tilsier. Å blande konstruksjonstyper er også en feil. Velg den typen som dominerer, eller beregn hver del av bygget for seg og legg sammen resultatene. Det er dessuten vanlig å glemme kjeller og loft, som ofte inneholder mye materiale.

Begrensninger

Volumene kan avvike betydelig fra estimatet, avhengig av bygningens karakter og rivingsmetode. Ved komplekse prosjekter bør estimatet kontrolleres ved befaring på stedet, og mengdene bør dokumenteres med veiesedler fra mottaket når arbeidet er gjennomført.