Kalkulator for gjeldsbetjeningsgrad på lån

Slik fungerer beregningen

Gjeldsbetjeningsgrad: slik vurderer du lånekapasiteten

Før du tar opp et lån, vurderer banken hvor mye av inntekten din som allerede er bundet til faste betalinger. Gjeldsbetjeningsgraden er det enkleste målet på denne belastningen. Den summerer de faste månedlige forpliktelsene i husstanden og setter dem opp mot nettoinntekten. Når du kjenner tallet før du søker, kan du forberede deg til samtalen med banken og justere økonomien der det er mulig.

Tallet er et anslag, ikke en dom. Det viser hvor stor del av den løpende inntekten som er låst i lån, men det sier ikke noe om hvor stabil inntekten er, hvor stor egenkapital du har, eller hvilke andre utgifter husstanden har til mat, transport og barnehage. Derfor bør du alltid lese tallet sammen med et enkelt månedsbudsjett.

Hva gjeldsbetjeningsgraden er og hvordan den regnes ut

Gjeldsbetjeningsgraden er forholdet mellom summen av alle månedlige terminbeløp på aktive lån og den månedlige nettoinntekten, uttrykt i prosent. Den engelske betegnelsen er DSTI, etter debt service to income, og det er det samme forholdstallet.

Formelen er enkel å følge. Du legger sammen terminbeløpene på boliglånet, billånet, forbrukslånet, kredittkortet og eventuelle andre lån. Summen deles på husstandens samlede nettoinntekt, og resultatet multipliseres med 100. Hvis terminbeløpene tilsvarer 28 prosent av nettoinntekten, blir gjeldsbetjeningsgraden 28 %. For kredittkort bruker du minimumsbeløpet du faktisk må betale hver måned, ikke hele saldoen, fordi det er den løpende forpliktelsen som teller i vurderingen. Nevneren, altså nettoinntekten, må være større enn null. Hvis den er null eller ikke er fylt inn, viser kalkulatoren en feilmelding i stedet for et resultat, fordi forholdstallet ikke kan beregnes når inntekten mangler.

Når husstanden har to låntakere, legges begges nettoinntekter sammen i nevneren. Det gjør at to inntekter gir et lavere forholdstall enn én, selv om gjelden er den samme. Derfor er en helhetlig vurdering av husstanden alltid mer representativ enn en vurdering av ett lån om gangen.

Hva bankene ser på i Norge

Kredittinstitusjoner som gir boliglån i Norge må følge regelverket for utlån, som Finanstilsynet fører tilsyn med. Regelverket setter blant annet grenser for hvor stor gjelden kan være i forhold til brutto årsinntekt, og krever at låntakeren tåler en høyere rente enn den avtalte, gjennom en stresstest av renten. Det finnes ikke én fast grense for gjeldsbetjeningsgraden i Norge, så kalkulatoren må leses som et verktøy for egen planlegging, ikke som en test banken bruker direkte.

Egenkapitalen har også betydning, fordi den bestemmer hvor stort lånet blir, og dermed hvor store terminbeløpene blir. Derfor bør du se låneramme, egenkapital og løpende kostnader i sammenheng, og ikke bare på ett enkelt tall.

Hvorfor nettoinntekt gir et annet tall enn brutto

Kalkulatoren bruker nettoinntekt, altså det som faktisk kommer inn på konto etter skatt og trygdeavgift. Regelverket for utlån måler gjeld mot brutto inntekt. Samme lån gir derfor et høyere forholdstall når det måles mot nettoinntekt, fordi nettoinntekten er lavere. Et resultat fra kalkulatoren kan dermed se strengere ut enn bankens vurdering etter regelverket. Det er en forskjell i målemetode, ikke en feil, og det er nyttig å vite når du sammenlikner tallet med det banken oppgir.

Nettoinntekt endrer seg med skattetrekk, fradrag og pensjonsinnskudd. Bruk et normalt månedsbeløp, ikke en måned med ekstra utbetalinger som feriepenger eller bonus, med mindre bonusen er fast og dokumentert.

Renten og hvordan den påvirker terminbeløpet

Terminbeløpet på et lån med flytende rente endres når renten endres. Renten på slike lån følger rentenivået i markedet, som blant annet påvirkes av styringsrenten til Norges Bank. Gjeldsbetjeningsgraden er derfor ikke stabil over tid. Når renten stiger, går terminbeløpet opp, og forholdstallet stiger uten at du har tatt opp noe nytt. Sjekk derfor hvilken rentemodell lånet ditt har før du beregner.

Et lån med fast rente gir forutsigbare terminbeløp i bindingsperioden. Du bør likevel teste hvordan budsjettet tåler en høyere rente etter at bindingen er over. Nettopp dette er poenget med stresstesten i bankens vurdering: den skal fange opp at renten kan gå opp.

Når du sammenlikner tilbud, bruk effektiv rente, som er det juridiske begrepet for de totale lånekostnadene. Nominell rente alene sier lite om hva lånet koster, fordi gebyrer og andre kostnader også påvirker tallet. Effektiv rente gjør det derfor mulig å sammenlikne tilbud fra ulike kredittinstitusjoner på samme grunnlag.

Hvordan tolke resultatet

Et lavt forholdstall gir mer rom i budsjettet og lavere risiko for betalingsproblemer. Tallet alene forteller likevel ikke hele historien. Samme gjeldsbetjeningsgrad kan bety noe helt forskjellig avhengig av sammensetningen. Et forholdstall nær grensen som hovedsakelig består av et boliglån med lang nedbetalingstid og lav rente, er ikke det samme som et like høyt forholdstall bygget på forbrukslån med kort løpetid og høy rente. Sistnevnte er ofte dyrere og gir mindre fleksibilitet.

En vanlig situasjon er at forholdstallet ser akseptabelt ut når du bare vurderer boliglånet, men blir for høyt når billån og forbrukslån legges til. Beregn derfor både med og uten de andre lånene, og se hvilke lån som bidrar mest. Kalkulatoren viser nivået i fire trinn: komfortabel, akseptabel, høy og svært høy. Nivåene er veiledende og ikke bindende, men de gir et raskt bilde av hvor du står.

Vanlige feil ved beregningen

• Å bruke brutto inntekt i stedet for netto. Da blir tallet lavere enn det kalkulatoren er laget for å vise, og det blir vanskeligere å sammenlikne med egne tall.
• Å utelate kredittkort og kassakreditt, selv om de har en fast minimumsbetaling.
• Å regne med en lav rente som kan endre seg. Terminbeløpet kan øke betydelig når renten stiger.
• Å ta med inntekt som ikke er stabil, for eksempel provisjon eller svingende næringsinntekt, som om den var fast.
• Å glemme medlåntakerens gjeld. Hvis den andre låntakeren har lån, skal de også telles med.

Når kalkulatoren ikke bør brukes alene

Kalkulatoren passer dårlig som eneste grunnlag for beslutninger når inntekten varierer mye, når du er selvstendig næringsdrivende med svingende resultat, eller når du har lån i utlandet eller i fremmed valuta. Den tar heller ikke hensyn til kredittvurdering, betalingshistorikk, arbeidsforhold eller forholdet mellom lånebeløp og boligens verdi. For slike forhold er det riktig å snakke med banken eller en kredittformidler.

Måter å redusere gjeldsbetjeningsgraden på

Når forholdstallet er høyere enn du ønsker, finnes det noen konkrete grep. Å nedbetale dyre lån som kredittkort og forbrukslån reduserer summen av terminbeløp direkte. Å øke egenkapitalen ved boligkjøp gir et mindre lån og lavere terminbeløp. Å ha med en medlåntaker med dokumentert inntekt øker nettoinntekten i beregningen. Å samle flere lån i ett lån kan senke de månedlige kostnadene, men det øker ofte den samlede kostnaden over tid. Sammenlikn derfor effektiv rente på begge alternativene før du velger.

Når du bør beregne på nytt

Gjør beregningen på nytt når inntekten endrer seg, når du tar opp eller nedbetaler et lån, og når renten endres. Et tall fra for et år siden sier lite om situasjonen i dag. Det kan også være nyttig å beregne flere scenarioer, for eksempel med en høyere rente, for å se hvor mye rom budsjettet har før det blir stramt.