Kalkulator for terminbeløp i forhold til inntekt

Slik fungerer beregningen

Forholdet mellom terminbeløp og inntekt: slik ser du om lånet passer i budsjettet

Før du går til banken eller aksepterer et lånetilbud, er det lurt å regne ut ett enkelt tall: hvor stor andel av den månedlige nettoinntekten som går med til terminbeløpet på lånet. Tallet er ikke bare en matematisk øvelse. Det ligner på det kredittinstitusjonen selv ser på når den vurderer om den skal innvilge lånet, og derfor gir det et realistisk utgangspunkt for samtalen.

Når du kjenner forholdet før du tar kontakt med banken, kan du justere søknaden i tide. Du kan forhandle om løpetiden, øke egenkapitalen eller legge inn en medlåntaker med egen inntekt. Det er lettere å gjøre slike endringer før søknaden er sendt enn etter at et nei er kommet.

Hva forholdet måler og hvordan du tolker det

Forholdet mellom terminbeløp og inntekt er forholdet mellom terminbeløpet på ett bestemt lån og den månedlige nettoinntekten i husholdningen. Uttrykt i prosent viser det hvilken del av inntekten som er bundet opp i det lånet.

Forholdet måler bare ett lån av gangen. Det er nyttig når du sammenligner tilbud, eller når du vil se hvor tungt et nytt lån veier før du signerer. Det sier ikke alt om økonomien din, men det viser hvor sårbart budsjettet blir hvis noe endrer seg.

Kalkulatoren deler resultatet i fire vurderinger. Under 30 % er komfortabelt, fordi terminbeløpet da etterlater god margin til andre utgifter, sparing og uforutsette hendelser. Mellom 30 og 40 % er akseptabelt, men krever god styring av økonomien. Over 40 % markeres som høyt eller svært høyt, fordi risikoen for at budsjettet ikke holder øker, særlig hvis inntekten faller eller renten stiger. Inndelingen er en tommelfingerregel i kalkulatoren. Den er ikke et krav fra lovverket, og den erstatter ikke en vurdering fra banken.

Forskjellen mellom forhold for ett lån og samlet gjeldsbetjening

Kalkulatoren regner på ett lån, og det er et viktig skille. Samlet gjeldsbetjening i husholdningen er summen av alle løpende lån, inkludert boliglån, billån, forbrukslån og kredittkortlån, delt på nettoinntekten. Det er dette tallet banken ser på i en søknad, ikke bare forholdet for det nye lånet.

I praksis betyr det at et lån som ser greit ut når det regnes alene, kan bli for tungt når de andre lånene legges til. Mange som søker om boliglån blir overrasket når banken avslår beløpet de ønsker. Årsaken er oftest at samlet gjeldsbetjening, med alle eksisterende forpliktelser medregnet, ligger over det regelverket tillater. Derfor bør forholdet for ett lån brukes som et første filter, ikke som et endelig svar.

Har du et billån eller et kredittkortlån i tillegg, må det tas med i en samlet vurdering. Kalkulatoren fanger ikke det opp. Ved et høyt forhold for ett lån er det sannsynlig at den samlede belastningen er enda høyere.

Hvorfor formelen fungerer slik den gjør

Formelen er R = (P / I) × 100, der P er terminbeløpet og I er nettoinntekten. Når du deler terminbeløpet på nettoinntekten, får du en brøk som viser andelen. Multiplisert med 100 blir den en prosent. Formelen er bevisst enkel, slik at du kan kontrollere den med en vanlig kalkulator og forstå den før du snakker med en bank.

Det er to sammenhenger verdt å kjenne. For det første øker forholdet i samme takt som terminbeløpet: dobler du terminbeløpet, dobler du forholdet. For det andre synker forholdet når inntekten stiger. Det betyr at lånebeløp, løpetid og rente er relevante, fordi alle tre påvirker terminbeløpet. Hvis terminbeløpet er 30 % av nettoinntekten og du reduserer det med en tredjedel, blir forholdet 20 %.

Formelen forutsetter at nettoinntekten er større enn null. Ved null eller negativ inntekt er forholdet ikke definert, og et tall fra kalkulatoren sier da ingenting om lånet. Kontroller inntekten på nytt før du bruker resultatet.

Renteendringer og flytende rente

Forholdet er et øyeblikksbilde. Med et flytende lån endrer terminbeløpet seg når renten endres. Norges Bank fastsetter styringsrenten, som påvirker rentenivået i markedet. Hvordan banken setter den flytende renten på lånet ditt, og hvor ofte den endres, står i låneavtalen. Med fastrente er terminbeløpet kjent i bindingsperioden, men renten etter bindingsperioden kan bli en annen.

Enkelte produkter er knyttet til NIBOR eller NOWA, som er referanserenter i pengemarkedet. Les vilkårene for å se hvilken rentereferanse som gjelder for lånet ditt.

Derfor er det lurt å teste forholdet med et høyere terminbeløp enn det som står i tilbudet. Hvis forholdet blir høyt allerede ved en moderat renteøkning, er budsjettet sårbart, selv om dagens tall ser greit ut. Dette er ikke en fast regel, men en enkel måte å gjøre anslaget mer robust på.

Egenkapital, løpetid og referansetabellen

Egenkapitalen påvirker forholdet indirekte, fordi den bestemmer hvor stort lån du trenger. Regelverket for boliglån stiller krav til egenkapital ved kjøp av bolig, og de gjeldende kravene finner du i utlånsforskriften på Lovdata og hos banken. Et lån med større egenkapital gir et lavere terminbeløp og et lavere forhold.

Løpetiden er den andre spaken. Lengre løpetid gir lavere terminbeløp, men høyere samlet kostnad. Derfor bør du alltid sjekke både terminbeløpet og den effektive renten.

Tabellen i resultatet viser hvilket terminbeløp som ville vært maksimalt for din inntekt ved forhold på 30, 35, 40 og 45 %. Den fungerer som ankerpunkter. Hvis terminbeløpet du vurderer ligger over verdien for 35 %, bør du vurdere å øke egenkapitalen eller å redusere lånebeløpet. Terminbeløpet endrer seg omtrent i takt med lånebeløpet, så en mindre lånesum gir et tilsvarende lavere terminbeløp.

Effektiv rente og sammenligning av tilbud

Kalkulatoren bruker terminbeløpet du skriver inn, og den regner ikke med gebyrer, forsikringer eller andre kostnader. Derfor kan kalkulatoren ikke erstatte beregningen av effektiv rente. Effektiv rente er begrepet norsk regelverk bruker for den samlede kredittkostnaden, og den tar med renter og andre kostnader knyttet til lånet. Når du sammenligner tilbud, bør du se på effektiv rente og ikke bare den nominelle renten. Finansportalen, som drives av Forbrukerrådet, gir en oversikt over rentetilbud fra ulike aktører.

Eksempel fra en norsk by

Tenk deg en familie i Bergen der den ene er selvstendig næringsdrivende og har en inntekt som varierer fra år til år. Når de regner forholdet, bør de bruke gjennomsnittlig månedlig nettoinntekt for det siste året, ikke den beste måneden. Banker bruker ofte dokumenterte gjennomsnitt når inntekten svinger. Hvis den svakeste måneden gir et vesentlig høyere forhold, bør familien forstå hvor stor usikkerheten er, og planlegge med en buffer.

Vanlige feil

Noen feil gjør tallet mindre nyttig. Den første er å bruke bruttoinntekt, som gir et for gunstig bilde. Den andre er å glemme faste forpliktelser hos medlåntakeren, eller å regne med bare én av to inntekter når begge skal betjene lånet. Den tredje er å regne med startrenten og glemme at terminbeløpet kan endre seg. Den fjerde er å sammenligne forhold uten å se på løpetid og effektiv rente.

Når kalkulatoren ikke er nok

Kalkulatoren passer til en første vurdering. Den tar ikke hensyn til kredittvurdering og betalingshistorikk, type ansettelse, forholdet mellom lånet og boligens verdi, forsikringer eller gebyrer. Hvis du har uvanlige inntekter, flere låneformer eller planlegger et boligkjøp med liten egenkapital, bør du få en mer detaljert vurdering. En kredittformidler registrert hos Finanstilsynet kan se hele profilen, sammenligne tilbud fra flere kredittinstitusjoner og forklare forskjellene.

Finanstilsynets nettsider er den offisielle kilden til regelverket for kreditt i Norge.