Hopp til hovedinnholdet

LTV-kalkulator for boliglån: belåningsgrad og egenkapital

Beregn LTV-verdien for boliglånet, altså forholdet mellom lånet og boligens verdi, og se hvor mye egenkapital du må ha.

Med en egenkapital på 20 % av kjøpesummen får du en belåningsgrad (LTV) på 80 %. Banken finansierer da åtte tideler av sikkerhetens verdi, og resten må du dekke selv. Dette gjelder når takstverdien er lik kjøpesummen, fordi det er den laveste av de to verdiene som brukes som sikkerhet.

Belåningsgraden viser hvilken andel av boligens verdi lånet utgjør. Det som ofte overrasker, er at sikkerheten ikke alltid er kjøpesummen. Banken bruker den laveste av kjøpesummen og sin egen takstverdi. Hvis takseringen kommer lavere enn den avtalte prisen, øker belåningsgraden, selv om lånebeløpet er det samme. Det kan kreve mer egenkapital enn du hadde planlagt.

Grensene for hvor høy belåningsgraden kan være, følger av utlånsforskriften, og Finanstilsynet fører tilsyn med at bankene følger dem. For vanlige boligkjøp er hovedregelen at egenkapitalen skal utgjøre minst 10 %. Verdiene du legger inn her, gir et estimat, og bankens vurdering kan gi et annet resultat.

Et eksempel viser effekten av takseringen. Kjøpesummen er 100 %, banken takserer boligen til 95 % av kjøpesummen, og lånet er 80 % av kjøpesummen. Sikkerheten blir da 95 %, og belåningsgraden blir 80 / 95 × 100, altså 84,2 %. Lånet er fortsatt 80 % av kjøpesummen, men belåningsgraden er høyere, fordi grunnlaget er lavere.

Belåningsgraden sier ikke noe om hvor godt du har råd til å betale de månedlige terminene. Det vurderer banken separat, gjennom betjeningsevnen. Kalkulatoren viser derfor bare den ene siden av lånesøknaden, men det er den siden som avgjør hvor mye egenkapital du må ha på plass først.

Resultatet oppdateres automatisk.

Avtalt pris med selgeren

La den være lik kjøpesummen hvis du ikke har takst ennå

Beløpet du vil låne av kredittinstitusjonen

Belåningsgrad (LTV)

80,0 %

Andel av sikkerhetens verdi som dekkes av lånet

Sikkerhetsverdi brukt
220 000 kr
Nødvendig egenkapital
44 000 kr
Vurdering av belåningsgraden
Høy
Del

Slik fungerer den

1

Skriv inn kjøpesummen, altså den avtalte prisen med selgeren.

2

Skriv inn bankens takstverdi. Har du ingen takst ennå, la feltet stå likt kjøpesummen.

3

Skriv inn lånebeløpet du vil be kredittinstitusjonen om.

Formel

LTV = (L / S) × 100
LTV — Belåningsgrad (Loan-to-Value), uttrykt i prosent
L — Lånebeløpet du ber kredittinstitusjonen om
S — Sikkerhetsverdien: den laveste av kjøpesummen og bankens takstverdi for boligen

Slik fungerer beregningen

Belåningsgrad (LTV): forholdet mellom lånet og boligen

Før en bank godkjenner et boliglån, regner den ut et tall som veier tyngre enn nesten alt annet: forholdet mellom lånebeløpet og verdien av boligen som brukes som sikkerhet. Dette forholdet kalles LTV (Loan-to-Value), eller belåningsgrad på norsk, og det avgjør både om lånet blir godkjent og under hvilke vilkår.

Hvis du kjenner din egen belåningsgrad før du besøker banken, kan du planlegge egenkapitalen i god tid og unngå overraskelser midt i en kjøpsprosess. Det gjelder særlig når boligen er dyr i forhold til hva du har spart, eller når du vurderer å låne mer enn det som er vanlig der du kjøper.

Hva belåningsgraden måler og hvordan den beregnes

Belåningsgraden er forholdet mellom lånebeløpet og verdien av sikkerheten, uttrykt i prosent. Den viser hvilken andel av boligens verdi banken finansierer, og resten må du dekke med egne midler.

Formelen er:

LTV = (L / S) × 100

LTV er belåningsgraden i prosent, L er lånebeløpet du ber banken om, og S er sikkerhetsverdien, altså verdien av boligen som banken bruker som grunnlag.

Det som overrasker mange ved første gangs beregning, er definisjonen av S. Sikkerhetsverdien er ikke alltid kjøpesummen. Den er den laveste av to verdier: kjøpesummen, altså den avtalte prisen med selgeren, og bankens takstverdi, altså den verdien banken setter på boligen etter taksering. Hvis takseringen blir lavere enn kjøpesummen, er det takstverdien som teller i beregningen. Kjøpesummen i kjøpekontrakten endrer ikke dette.

Konsekvensen er praktisk. Når takseringen ligger under kjøpesummen, må du dekke forskjellen med egne midler i tillegg til egenkapitalen du allerede har planlagt. Banken finansierer ikke over belåningsgrensen den praktiserer på den laveste verdien.

Beregningen forutsetter positive verdier. Et lånebeløp på null gir en belåningsgrad på null prosent, og et lånebeløp som er like stort som sikkerhetsverdien, gir 100 prosent. En sikkerhetsverdi på null eller lavere kan ikke brukes som grunnlag, fordi formelen deler på den, og da lar belåningsgraden seg ikke beregne. Et negativt lånebeløp er ikke et gyldig lån. Rentenivået og løpetiden påvirker ikke beregningen, fordi LTV verken bruker rente eller antall terminer.

Hvilke grenser myndighetene setter

Belåningsgraden er ikke bare en vurdering bankene gjør selv. Grensene for boliglån følger av utlånsforskriften, regelverket som styrer hvor mye bankene kan låne ut i forhold til boligens verdi. Finanstilsynet fører tilsyn med at bankene følger regelverket.

Hovedregelen for vanlige boligkjøp er at egenkapitalen skal utgjøre minst 10 prosent, noe som tilsvarer en belåningsgrad på høyst 90 prosent. Regelverket skiller også mellom ulike formål, og ikke alle lån følger samme grense. Bankene kan dessuten ha strengere vilkår enn lovens minimum, etter sin egen risikovurdering.

Grensene kan endres over tid etter utviklingen i markedet og myndighetenes vurdering av risikoen i finansmarkedet. Derfor bør du sjekke gjeldende regler hos Finanstilsynet før du planlegger kjøpet, i stedet for å stole på et tall du har lest i en artikkel.

Hvordan egenkapitalen påvirker belåningsgraden

Egenkapitalen er den delen av sikkerheten du dekker selv, og den henger direkte sammen med belåningsgraden: jo større egenkapital, desto lavere belåningsgrad. Hvis du betaler en tredjedel av sikkerhetsverdien selv, blir belåningsgraden to tredjedeler, altså 66,7 prosent.

En lavere belåningsgrad gir mer margin hvis boligprisene faller etter kjøpet. Bankene vurderer ofte lån med lav belåningsgrad som mindre risikable, og det kan gi bedre vilkår i praksis. Rentetilbudet avhenger likevel alltid av bankens samlede risikovurdering av deg som låntaker, så du bør ikke regne med et bestemt rentenivå på forhånd.

Dette gir også en praktisk vinkel når du velger bolig. Prisen alene forteller ikke hele historien. Takstverdien og belåningsgraden som følger av den, kan være en viktigere faktor for hvor mye du må finansiere med egne midler.

Tre takster, samme lån

Tenk deg at lånet er 80 % av kjøpesummen i alle tre tilfellene, men at takseringen varierer. Hvis takstverdien er 100 %, blir belåningsgraden 80 %. Hvis takstverdien er 95 %, blir belåningsgraden 84,2 %. Hvis takstverdien er 90 %, blir den 88,9 %. Med samme lån stiger belåningsgraden jo lavere takseringen er, og det er derfor takseringen kan avgjøre om lånet blir godkjent.

Kalkulatoren er nyttig i to situasjoner. Før du gjør et bud kan du se hvilken egenkapital du må ha for ulike lånebeløp. Etter at takseringen er gjort kan du legge inn den nye verdien og se hvordan den endrer belåningsgraden, slik at du kan vurdere om du skal justere budet, øke egenkapitalen eller la være å kjøpe.

Vanlige feil ved beregning av belåningsgraden

Den vanligste feilen er å bruke bare kjøpesummen og overse at takstverdien kan bli lavere. Det gir en for optimistisk belåningsgrad. Kalkulatoren bruker den laveste verdien nettopp for å unngå denne feilen.

En annen feil er å glemme kostnadene ved kjøpet. Dokumentavgift, tinglysingsgebyr og andre kostnader ved overdragelsen må dekkes med egne midler, uavhengig av belåningsgraden som er godkjent for lånet. Dokumentavgiften betales til Skatteetaten. Kostnadene endrer ikke belåningsgraden i seg selv, men de reduserer det du har til rådighet som egenkapital, og det kan være avgjørende hvis du allerede er nær grensen for hvor mye du kan finansiere.

Den tredje feilen er å blande belåningsgraden sammen med betjeningsevnen. Belåningsgraden måler risikoen knyttet til boligen som sikkerhet. Betjeningsevnen, altså om husholdningen har råd til de månedlige betalingene, måler noe helt annet, og bankene vurderer de to forholdene hver for seg. En lav belåningsgrad hjelper ikke hvis betjeningsevnen er svak, og omvendt.

Når du bør snakke med en kredittformidler

Kalkulatoren gir et estimat ut fra tallene du legger inn. Den erstatter ikke en takst fra banken, og den tar ikke hensyn til din risikoprofil, kreditthistorikk eller bankens egne retningslinjer. For å finne ut hvilken belåningsgrad som er realistisk i ditt tilfelle, og hvilke vilkår som hører til den, kan en kredittformidler registrert hos Finanstilsynet sammenligne tilbud fra flere banker.

Når du sammenligner lånetilbud, bør du se på effektiv rente, som viser lånets totale kostnad uttrykt i prosent per år, og ikke bare på nominell rente. Effektiv rente tar med de fleste kostnadene ved lånet, og gjør det lettere å sammenligne tilbud som er bygget opp ulikt. Finanstilsynet har informasjon om regelverket for boliglån på nettsidene sine, og den bør du lese før du sender inn en søknad, slik at du vet hva banken kommer til å vurdere.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr belåningsgrad (LTV) ved boliglån?

LTV står for Loan-to-Value, på norsk belåningsgrad. Det er forholdet mellom lånebeløpet og verdien av boligen som banken bruker som sikkerhet, uttrykt i prosent. En belåningsgrad på 80 prosent betyr at banken finansierer 80 prosent av sikkerhetens verdi, mens resten må dekkes med egenkapital. Tallet viser hvor stor del av boligen som er finansiert med lån, og er en sentral faktor i bankens vurdering av lånesøknaden.

Skal jeg bruke kjøpesummen eller takstverdien i beregningen?

Bruk den laveste av de to verdiene. Banken beregner belåningsgraden på sikkerhetens verdi, som er den lavere av kjøpesummen og bankens takstverdi. Hvis takseringen ligger under den avtalte prisen, blir belåningsgraden høyere enn den ville vært ut fra kjøpesummen alene. Kalkulatoren gjør dette automatisk, så du kan legge inn begge verdiene og få riktig resultat. Hvis takst ikke er gjort ennå, la takstfeltet stå likt kjøpesummen.

Hvilken belåningsgrad er tillatt for boliglån i Norge?

Grensene følger av utlånsforskriften, og Finanstilsynet fører tilsyn med at bankene følger dem. For boligkjøp til egen bruk er hovedregelen at egenkapitalen skal utgjøre minst 10 prosent, noe som tilsvarer en belåningsgrad på høyst 90 prosent. Andre formål kan ha andre grenser, og bankene kan ha strengere vilkår enn lovens minimum. Sjekk gjeldende regler hos Finanstilsynet før du planlegger kjøpet, siden grensene kan endres.

Hva skjer hvis takseringen blir lavere enn kjøpesummen?

Da blir sikkerhetens verdi lik takstverdien, og belåningsgraden stiger tilsvarende. Det kan bety at du må dekke mer av kjøpesummen med egne midler, eller at du må forhandle om prisen med selgeren. Ta kontakt med banken så snart takseringen foreligger, slik at du har tid til å vurdere alternativene.

Hvordan kan jeg redusere belåningsgraden min?

De mest direkte grepene er å øke egenkapitalen du har tilgjengelig, å se etter en bolig der takstverdien ligger nær eller over kjøpesummen, eller å forhandle ned kjøpesummen. Hver av disse reduserer lånebeløpet i forhold til sikkerhetens verdi. Vær oppmerksom på at kostnadene ved kjøpet, som dokumentavgift og tinglysingsgebyr, må dekkes med egne midler i tillegg. Det gjør at egenkapitalen du faktisk trenger, kan være større enn du planla.

Når bør jeg snakke med en kredittformidler om belåningsgraden?

Det lønner seg når belåningsgraden ligger nær de grensene bankene bruker, når takseringen ble lavere enn forventet, eller når du vil sammenligne tilbud fra flere banker før du sender inn en formell søknad. Det lønner seg også å kontrollere at kredittformidleren er registrert hos Finanstilsynet. Kalkulatoren gir et estimat, men en kredittformidler kan vurdere din situasjon mer helhetlig og hjelpe deg å sammenligne effektiv rente i ulike tilbud.

Relaterte kalkulatorer

Av RivoCalc · Gjennomgått etter den redaksjonelle metodikken · Oppdatert 14. august 2026

Kalkulatoren gir et estimat til informasjonsformål og er ikke finansiell rådgivning. Resultatet tar ikke hensyn til bankens takst, din betalingsevne, kredittvurdering eller bankens egne vilkår. Før du tar en beslutning om boliglån, bør du kontakte banken eller en kredittformidler registrert hos Finanstilsynet.