Kalkulator for DSTI og gjeldsbetjeningsgrad
Beregner gjeldsbetjeningsgraden for husholdningen med rentestress, slik låneinstitusjonene gjør i vurderingen av nye lån.
Hvis halvparten av husholdningens nettoinntekt går til lånekostnader, er DSTI 50 prosent. Tallet får du ved å legge sammen alle månedlige terminbeløp på lån og dele summen på nettoinntekten til hele husholdningen. Men tallet låneinstitusjonen bruker i vurderingen er nesten alltid høyere enn det du får når du regner hjemme.
Grunnen er rentestressen. Ved vurderingen av søknaden beregnes terminbeløpet for det nye lånet med en høyere rente enn den som er avtalt, fordi renten kan stige i løpet av lånetiden. Stresset er større jo lengre løpetiden er, fordi det er flere år med risiko for renteøkning. Når lånet løper ut etter pensjonsalderen, legges det i tillegg inn en justering for at inntekten ofte går ned da. Resultatet er et mer forsiktig anslag enn øyeblikksbildet av den aktuelle måneden.
Kalkulatoren følger samme rekkefølge. Du oppgir nettoinntekten til husholdningen, samlede terminbeløp for lån som allerede er inngått og vilkårene for det nye lånet. Terminbeløpet for det nye lånet beregnes som annuitetslån, med like terminbeløp gjennom hele løpetiden, en vanlig oppbygging for boliglån. Beregningen gjøres to ganger: én gang med renten du oppgir, og én gang med renten økt med rentestressen. Du ser de to DSTI-tallene side om side, slik husholdningen ser dem i dag og slik låneinstitusjonen vil registrere dem i analysen.
Kalkulatoren er nyttig for tre situasjoner. Den passer for deg som forbereder en søknad om boliglån og vil vite hvor mye rom som finnes før banken svarer. Den passer for deg som vurderer et billån og vil se hva en ny termin gjør med husholdningsbudsjettet. Og den passer for deg som allerede har flere lån og vil vite hvor du står før en ny søknad.
Resultatet oppdateres automatisk.
Summen av nettoinntektene til alle låntakerne, etter skatt og trygdeavgift
Samlet månedlig beløp for boliglån, billån, forbrukslån og kredittkort med delbetaling
Kapitalen som skal finansieres i den nye avtalen
Samlet varighet av den nye avtalen, i år
Forventet nominell årlig rente for den nye avtalen
Prosentpoeng lagt til renten for å simulere en fremtidig renteøkning, slik vurderingen av betjeningsevne krever
DSTI med rentestress
Forholdet mellom låneutgiftene og nettoinntekten, med terminbeløpet for nytt lån beregnet med rentestress
- Terminbeløp for nytt lån
- 709,57 kr
- Terminbeløp med rentestress
- 849,16 kr
- Samlede månedlige låneutgifter
- 1 149,16 kr
- DSTI uten rentestress
- 45,9 %
- DSTI for eksisterende lån
- 13,6 %
Slik fungerer den
Formel
Slik fungerer beregningen
DSTI: tallet som avgjør om lånet blir godkjent
Den som søker boliglån i Norge møter tidlig et tall som veier tyngre enn de fleste andre. DSTI står for debt service to income og betyr det samme som gjeldsbetjeningsgrad: andelen av nettoinntekten som går med til terminbeløp på lån. Regnestykket er enkelt, men tallet låneinstitusjonen bruker i vurderingen er ikke det samme som det du får når du regner hjemme. Forskjellen ligger i rentestressen, og det er den denne kalkulatoren gjør synlig.
Kalkulatoren modellerer en vurdering der søkerens evne til å betjene lånet også testes med en høyere rente enn den som er avtalt. Hvordan institusjonene gjør dette i praksis, varierer, og Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjonene i Norge.
Hva som går inn i teller og nevner
Telleren summerer alt som betales i måneden til lån. Her hører boliglån, billån, forbrukslån, saldo på kredittkort med delbetaling og kredittlinjer knyttet til bankkonto. Terminbeløpene til alle låntakerne i husholdningen tas med, ikke bare til den som skriver under på det nye lånet. Kausjonsforpliktelser teller også, fordi risikoen er reell selv om en annen person betaler. Lån som er små hver for seg blir raskt store når de legges sammen.
Nevneren er husholdningens nettoinntekt, altså det som faktisk står igjen etter skatt og trygdeavgift. Lønn etter skattetrekk, pensjoner, leieinntekter og andre faste og dokumenterte inntekter regnes med. Engangsutbetalinger, midlertidige tilskudd og inntekt som ikke kan dokumenteres, er ikke med i nevneren i denne kalkulatoren, fordi de ikke gir en fast månedlig inntekt.
Sammensetningen av låntakere har stor betydning i praksis. Et par i Bergen der bare den ene står som låntaker, får et høyere DSTI enn det samme paret med begge som låntakere, fordi den andre inntekten da ikke tas med i nevneren. Det lønner seg derfor å teste begge oppsettene før søknaden sendes.
Hvorfor bankens tall ofte er høyere
Kalkulatoren modellerer vurderingen slik at terminbeløpet for det nye lånet beregnes med en høyere rente enn den som er avtalt. Logikken er direkte. Et lån med flytende rente følger styringsrenten til Norges Bank, pluss låneinstitusjonens margin, og styringsrenten kan stige. Hvis husholdningen bare klarer terminbeløpet i det mest gunstige scenariet, er lånet sårbart. Stresset kan bli større jo lengre løpetiden er, fordi lånet da er utsatt for en renteøkning over flere år.
Institusjonene kan også legge inn en justering knyttet til alder. Når lånet løper ut etter pensjonsalderen, kan analysen forutsette at inntekten blir lavere enn i dag. Vurderingen kan da bygge på forventet inntekt mot slutten av løpetiden, og ikke bare på dagens inntekt. Derfor kan det være at en lengre løpetid ikke gir den posisjonen man håper på. Terminbeløpet blir lavere, men lånet flytter seg inn i en fase med lavere inntekt, og det kan telle mot søkeren.
Formelen steg for steg
Terminbeløpet for det nye lånet er Pn = M × i / (1 − (1 + i)⁻ⁿ). Uttrykket er annuitetsformelen og gir et beløp som er likt i hver termin. Nevneren i brøken sørger for at terminbeløpet holder seg likt gjennom hele løpetiden, selv om renteandelen synker etter hvert som lånet nedbetales. Den samlede terminen dekker både renter og avdrag fra første til siste måned.
Som eksempel gir en løpetid på 25 år n lik 300, fordi 25 år ganger tolv gir 300 terminer. Den månedlige renten i er den årlige renten delt på tolv, med prosenten omregnet til desimaltall. En rente på 6 prosent blir altså 0,005 i måneden.
Grensetilfeller
Med nullrente går formelen mot lånebeløpet delt på antall terminer, slik at lånet betales ned uten renter. Med én termin, altså n lik én, er terminbeløpet lånebeløpet pluss renten for én måned, fordi hele lånet forfaller samlet. Med løpetid null år er formelen ikke definert, fordi den da deler på null. Med et beløp på null blir det nye terminbeløpet null, og DSTI viser bare lånekostnadene som allerede finnes. Med et negativt beløp er det ikke et gyldig lån, og resultatet skal ikke brukes.
Når kalkulatoren er nyttig, og når den ikke er det
Kalkulatoren passer når du vil se hvor stor margin husholdningen har før du søker, eller når du sammenligner to låneoppsett med ulik løpetid og beløp. Den passer også når du vil forstå hvorfor en søknad ble avslått, selv om du mener at kostnadene er under kontroll. Den passer dårlig som eneste grunnlag for en beslutning. Hvis lånet består av flere delkontrakter med ulike rentebindinger, eller hvis rentebindingen er kort og renten skal følge en bestemt indeks, gir et enkelt annuitetsregnestykke en grov forenkling. Da bør du be institusjonen om en egen beregning.
Vanlige feil
Den første feilen er å bruke brutto i stedet for netto. Nevneren skal være nettoinntekt, og forskjellen mellom brutto og netto er stor nok til å gjøre et ellers greit resultat stramt.
Den andre er å glemme små lån. Et kredittkjøp med delbetaling eller et lån til hvitevarer virker ubetydelig alene, men det legges til telleren og er synlig for låneinstitusjonene når de henter kredittopplysninger.
Den tredje er å forveksle DSTI med husholdningsbudsjettet. DSTI måler lån og ingenting annet. Husleie, felleskostnader, barnehage, transport og mat er ikke med. To husholdninger med samme DSTI kan ha svært ulik margin, fordi det som står igjen i absolutte tall avhenger av inntektsnivået. En familie i Drammen med moderat inntekt kan få for lite rom med et DSTI som i en annen husholdning ville vært helt uproblematisk.
Den fjerde er å regne feriepenger og andre engangsutbetalinger som fast månedsinntekt. De gir ikke en jevn inntekt hver måned, og det er den regelmessige inntekten som kalkulatoren bruker.
Når du bør snakke med en rådgiver
Kalkulatoren gjengir metoden, men den erstatter ikke institusjonens vurdering. Avgjørelsen veier også betalingshistorikk, stabilitet og type ansettelse, forholdet mellom lånebeløpet og verdien på sikkerheten, og hvor lenge du har hatt bankforbindelse. Når DSTI ligger nær grensen som institusjonen bruker, kan det lønne seg å kontakte en låneformidler. Låneformidleren sammenligner tilbud fra flere institusjoner og kan vise hvor det finnes rom i vurderingen for akkurat din husholdning.
Finanstilsynet er tilsynsmyndigheten for finansinstitusjonene i Norge. Norges Bank fastsetter styringsrenten, som er utgangspunktet for rentene på flytende lån. Begge kilder er nyttige når du vil forstå hvorfor tallene endrer seg over tid.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr DSTI, og er det det samme som gjeldsbetjeningsgrad?
DSTI er en forkortelse for debt service to income, som på norsk kalles gjeldsbetjeningsgrad. Begge begrepene viser til samme forhold: andelen av nettoinntekten som går til terminbeløp på lån. DSTI er mest brukt i internasjonal fagsammenheng, mens gjeldsbetjeningsgrad er den norske betegnelsen.
Hvordan regnes DSTI ut?
Du legger sammen alle månedlige terminbeløp for lån i husholdningen, inkludert det nye lånet du søker om, og deler summen på månedlig nettoinntekt. Resultatet ganges med hundre for å få prosent. Terminbeløpet for det nye lånet beregnes som annuitetslån, der terminbeløpet er likt gjennom hele løpetiden, og det regnes med rentestressen lagt til renten før det tas med i summen. Kalkulatoren viser også DSTI uten stress, slik at du ser hvor stor forskjellen er.
Hvilke inntekter og lånekostnader tas med?
Inntekten som tas med er regelmessig, dokumentert og oppgitt etter skatt og trygdeavgift, for eksempel lønn, pensjon og faste leieinntekter fra alle låntakerne. Lånekostnadene omfatter alle aktive lån, fra boliglån til forbrukslån, billån og kredittkort med delbetaling. Kausjonsforpliktelser regnes også med. Husleie, felleskostnader, barnehage, transport og matutgifter tas ikke med, fordi DSTI måler gjeld og ikke husholdningsbudsjettet.
Hvorfor blir DSTI i banken høyere enn min egen beregning?
Fordi låneinstitusjonen ikke nødvendigvis bruker terminbeløpet slik det er i dag. Kalkulatoren beregner terminbeløpet for det nye lånet med en høyere rente, for å teste om husholdningen tåler en renteøkning. Stresset kan være større for lange løpetider. Hvis lånet løper ut etter pensjonsalderen, kan vurderingen også bygge på lavere forventet inntekt i den fasen. I tillegg kan forpliktelser du kanskje ikke tenker på, som kausjoner og små kredittkjøp med delbetaling, telles med.
Hvordan kan jeg senke DSTI før jeg søker om lån?
Du kan redusere telleren eller øke nevneren. Å nedbetale kredittkortgjeld og små forbrukslån med høy rente gir raskt mer rom. En høyere egenkapital ved kjøp av bolig reduserer lånebeløpet og dermed terminbeløpet. Legger du til en medlåntaker med dokumentert inntekt, øker den inntekten som telles. Å samle lån i én avtale kan gi et lavere månedlig beløp, men løpetiden og den samlede renten bør vurderes, fordi kostnaden for lånet ofte øker.
Når bør jeg snakke med en rådgiver?
Når DSTI ligger nær grensen som institusjonen bruker, eller når du har flere aktive lån og ikke vet hvilke som blokkerer godkjenningen. En låneformidler sammenligner tilbud fra flere institusjoner og kan gi en vurdering av hvor det finnes rom i vurderingen. Ved kjøp av bolig bør denne samtalen skje før du aksepterer et bud, ikke etterpå.
Relaterte kalkulatorer
Kalkulator for gjeldsbetjeningsgrad på lån
Beregner gjeldsbetjeningsgraden for husstanden ut fra nettoinntekt og månedlige terminbeløp, og viser nivået av gjeldsbelastning.
Kalkulator for maksimalt boliglån
Beregn det største boliglånet du kan få, ut fra nettoinntekt, andre lån, rente og løpetid. Bruker annuitetsmetoden.
Kalkulator for terminbeløp i forhold til inntekt
Beregn hvor stor andel av nettoinntekten terminbeløpet på et lån tar opp, og se hva som er igjen til andre utgifter og sparing.
Kalkulator for kausjonist og gjeldsbetjeningsgrad
Sammenlign gjeldsbetjeningsgraden uten og med kausjonist. Kalkulatoren legger sammen inntekt og lånebetalinger for begge og viser reduksjonen i prosentpoeng.
Kalkulator for forhåndsgodkjenning av boliglån
Beregn gjeldsbetjeningsgrad og belåningsgrad og se hvordan husstandens tall står seg før du søker om boliglån.
Av RivoCalc · Gjennomgått etter den redaksjonelle metodikken · Oppdatert 15. august 2026
Denne kalkulatoren gir et anslag til informasjonsformål og er ikke finansiell rådgivning. De faktiske verdiene avhenger av hver institusjons vilkår og av husholdningens situasjon. Ved låneavgjørelser bør du kontakte en kvalifisert rådgiver eller låneinstitusjonen din.
