Kalkulator for forhåndsgodkjenning av boliglån
Beregn gjeldsbetjeningsgrad og belåningsgrad og se hvordan husstandens tall står seg før du søker om boliglån.
Et par som vil låne 80 prosent av verdien på en bolig, altså med 20 prosent i egenkapital, og som i dag bruker 15 prosent av nettoinntekten på løpende lån, får en belåningsgrad på 80 prosent og en gjeldsbetjeningsgrad på 40 prosent når det nye lånet er regnet med. Det er disse to tallene långiveren ser på først når den vurderer en forhåndsgodkjenning. Kalkulatoren beregner dem for din egen situasjon, slik at du kan se hvor du står før du bruker tid på visninger.
Den første størrelsen er gjeldsbetjeningsgraden, på engelsk kalt DSTI. Den måler hvor stor del av husstandens nettoinntekt som går til terminbeløp på lån, både de eksisterende og det nye. Den andre er belåningsgraden, LTV, som viser forholdet mellom lånebeløpet og boligens verdi. Jo større egenkapitalen er, desto lavere belåningsgrad, og desto mindre risiko for långiveren. Ingen av tallene avgjør alene utfallet, men sammen gir de et tydelig bilde av hvor søknaden står.
Kalkulatoren er laget for to situasjoner. Den første er deg som nettopp har begynt å lete etter bolig i Oslo, Bergen eller Trondheim og vil vite hvilket budsjett som er realistisk. Den andre er deg som allerede har et konkret tilbud, og som vil sjekke om økonomien tåler lånet som er ønsket, eller om vilkårene bør justeres først. Du kan også teste scenarioer: hva skjer med resultatet om egenkapitalen øker, om nedbetalingstiden blir kortere, eller om et lite lån blir nedbetalt før du søker?
Resultatet er veiledende. Den endelige vurderingen gjøres av långiveren, som også ser på betalingshistorikk, hvor stabil ansettelsen er, og verdivurderingen av boligen, som først fastsettes når en takstmann har vært på visning. Bruk derfor kalkulatoren som et godt utgangspunkt for å planlegge, ikke som et løfte om lån.
Resultatet oppdateres automatisk.
Summen av nettoinntekten til alle låntakere, etter skatt og trygdeavgift
Samlet månedlig beløp for boliglån, billån, forbrukslån og kredittkort med delbetaling
Kjøpesum eller anslått markedsverdi for boligen
Beløp som betales med en gang, og som reduserer lånebeløpet
Samlet løpetid for det nye lånet, i år
Nominell årlig rente som forventes for det nye lånet
Gjeldsbetjeningsgrad (DSTI) etter nytt lån
Forholdet mellom samlede månedlige terminbeløp, inkludert det nye lånet, og husstandens nettoinntekt
- Resultat av forhåndsgodkjenningen
- Innenfor de veiledende grensene
- Estimert terminbeløp for det nye lånet
- 739,29 kr
- Lånebeløp som trengs
- 184 000 kr
- Belåningsgrad (LTV)
- 80,0 %
- Høyeste lånebeløp innenfor DSTI-grensen
- 219 022 kr
Slik fungerer den
Formel
Slik fungerer beregningen
Forhåndsgodkjenning av boliglån: de to forholdstallene som avgjør
Når du begynner å lete etter bolig i Norge, hører du tidlig om forhåndsgodkjenning. Mange tror at det er et løfte om lån, men det er i praksis en første vurdering av om husstanden er egnet som låntaker, før det finnes en konkret bolig og før du har inngått noen avtale. Långiveren ser da hovedsakelig på to forhold: hvor stor del av inntekten som allerede går til lån, og hvor stor del av boligens verdi som må lånes. Denne kalkulatoren beregner de to tallene slik en långiver typisk gjør det, og viser dem side om side.
Hva långiveren beregner
Det første tallet er gjeldsbetjeningsgraden, på engelsk kalt DSTI (debt service to income). Den viser hvor stor andel av husstandens nettoinntekt som går til terminbeløp, både på lån som allerede løper og på det nye lånet. Formelen er ((Pa + P) / R) × 100, der Pa er summen av de eksisterende terminbeløpene, P er terminbeløpet på det nye lånet og R er den månedlige nettoinntekten. Et høyt resultat betyr at lite av inntekten står igjen til mat, transport, barnehage og uforutsette utgifter, og det er nettopp dette långiveren vurderer.
Det andre tallet er belåningsgraden, LTV (loan to value). Lånebeløpet M beregnes som boligens verdi V minus egenkapitalen E, og belåningsgraden blir (M / V) × 100. Jo mer egenkapital du har, desto lavere belåningsgrad og desto mindre risiko for långiveren, som ellers må dekke tapet dersom boligen må selges under verdi. Belåningsgraden påvirkes altså direkte av hvor mye du sparer til egenkapital, og den er ofte den grensen som er vanskeligst å endre på kort sikt.
Terminbeløpet P beregnes med annuitetsformelen P = M × i / (1 − (1 + i)⁻ⁿ), der i er den månedlige renten og n er antall terminer. Kalkulatoren bruker annuitet, altså et terminbeløp som er likt gjennom hele løpetiden. Mange norske boliglån er serielån, der avdraget er fast og terminbeløpet synker over tid. Serielån gir et høyere første terminbeløp enn annuitet for samme lånebeløp, og det er verdt å huske når gjeldsbetjeningsgraden vurderes, fordi den første perioden ofte er den mest krevende.
Regelverket rundt tallene
Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjonene i Norge. Utlånsforskriften setter rammer for hvor høy belåningsgrad og hvor høy gjeldsgrad et boliglån kan ha, og den gjelder for de fleste långivere av boliglån. Den er derfor en mer bindende ramme enn kalkulatorens veiledende vurdering, som kun er en orientering om hvor tallene står i forhold til vanlig praksis. Finansavtaleloven krever også at långiveren vurderer låntakers betalingsevne før lånet innvilges, og derfor skjer den mest detaljerte delen av vurderingen først når det finnes en konkret bolig.
Kalkulatoren bruker ingen fast grense som den endelige avgjørelsen hviler på. Den viser hvor tallene står, og hvor nær de er en grense som långivere ofte bruker som utgangspunkt. Tolkningen er din. Ligger du nær grensen, er det et tegn på at du bør undersøke alternativene før du søker, og at du bør regne med at långivere kan vurdere forholdene forskjellig.
Hva som endrer resultatet mest
Egenkapitalen er den største enkeltfaktoren for belåningsgraden. Renten er den viktigste for terminbeløpet: en høyere forventet rente øker P, og effekten er størst på lange nedbetalingstider. Nedbetalingstiden er også et verktøy. Lengre løpetid gir et lavere terminbeløp og dermed lavere gjeldsbetjeningsgrad, men et høyere samlet rentebeløp over tid. Der det finnes flere småkreditter, som kredittkort med delbetaling, billån og forbrukslån, kan det å nedbetale ett lite lån før søknaden gi større effekt enn å endre noe annet, fordi hvert terminbeløp teller fullt i telleren.
Ved flytende rente følger renten styringsrenten til Norges Bank, pluss en margin fra banken. Kalkulatoren behandler renten som fast gjennom hele løpetiden, og et lån med flytende rente kan derfor gi et annet terminbeløp over tid. Renten i kalkulatoren er nominell. Effektiv rente, som inkluderer etableringsgebyr og andre kostnader, er den lovpålagte måten å sammenligne lån på, og den vil normalt være høyere. Finansportalen, drevet av Forbrukerrådet, gir oversikt over rentene som tilbys i markedet.
Grensetilfeller
Hvis renten er null, er formelen ikke definert, og terminbeløpet blir da lånebeløpet delt på antall terminer. Hvis nedbetalingstiden er én periode, blir terminbeløpet lånebeløpet pluss renten for den ene perioden, siden hele lånet forfaller samlet. Hvis egenkapitalen er lik boligens verdi, blir lånebeløpet null og terminbeløpet null, mens en egenkapital høyere enn boligens verdi gir et negativt lånebeløp uten fornuftig tolkning, og kalkulatoren avviser derfor en slik inntasting. Negative verdier for inntekt, lån eller pris gir heller ingen meningsfylt tolkning, og de bør rettes før du leser resultatet.
Enheter: år og måneder
Formelen arbeider med måneder og desimalrente. Den årlige renten deles på tolv for å få i, og nedbetalingstiden i år ganges med tolv for å få n. Du skriver rente og nedbetalingstid i vanlige enheter, prosent og år, og kalkulatoren gjør om til måneder og desimaltall.
Vanlige feil før du søker
Den vanligste feilen er å bruke brutto inntekt. Långiveren arbeider med nettoinntekt, altså det som faktisk kommer inn etter skatt og trygdeavgift, og avstanden mellom brutto og netto er stor nok til å endre resultatet fra komfortabelt til stramt. Den andre feilen er å glemme små kreditter, som kredittkort med delbetaling eller et lite forbrukslån. De ser ubetydelige ut hver for seg, men summeres i gjeldsbetjeningsgraden og står i kredittopplysningen som långiveren henter inn. Den tredje feilen er å undervurdere egenkapitalen. En husstand med god inntekt kan ha vanskelig for å få godkjent et lån dersom egenkapitalen er knapp, fordi belåningsgraden da ligger nær det som regelverket tillater. Omvendt kan en god egenkapital kompensere for en stram gjeldsbetjeningsgrad, siden lavere belåning gir långiveren mer rom.
Når du bør snakke med en rådgiver
Dersom tallene ligger nær grensen, eller dersom du har flere lån og er usikker på hvilket som avgjør resultatet, er det verdt å snakke med en kredittformidler som er registrert hos Finanstilsynet. En kredittformidler sammenligner tilbud fra flere långivere og kjenner hvilke vurderinger den enkelte långiveren gjør. Kalkulatoren kan ikke erstatte den vurderingen. Den tar ikke hensyn til betalingshistorikk, hvor stabil ansettelsen er, eller verdien som en takstmann fastsetter for boligen. Belåningsgraden er først endelig kjent når det finnes en konkret bolig og en takst, og det er da lurt å ha alle tallene klare før du inngår en bindende avtale om kjøp.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forhåndsgodkjenning av boliglån?
Det er en første vurdering av om husstanden kan få boliglån, gjort før du har funnet en konkret bolig og før du har inngått noen avtale. Långiveren ser særlig på gjeldsbetjeningsgraden og belåningsgraden, og gir en indikasjon på hvilket lånebeløp husstanden sannsynligvis kan få. Forhåndsgodkjenningen er ikke en endelig innvilgelse av lånet. Den er et godt utgangspunkt for å sette et realistisk budsjett før du begynner å se på boliger.
Hvordan beregnes gjeldsbetjeningsgraden?
Du legger sammen terminbeløpene på eksisterende lån og terminbeløpet på det nye lånet, og deler summen på den månedlige nettoinntekten for hele husstanden. Resultatet ganges med 100 og gir en prosentandel. Terminbeløpet på det nye lånet beregnes ut fra lånebeløp, rente og nedbetalingstid. Kalkulatoren gjør alle trinnene automatisk, men det er nyttig å forstå mekanikken, fordi både lengre nedbetalingstid og lavere rente senker tallet.
Hvilke dokumenter ber banken om i denne fasen?
Vanligvis lønnslipper for de siste månedene, siste skattemelding fra Skatteetaten, kontoutskrifter for de siste månedene og en kredittopplysning som viser eksisterende lån og kredittkort. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, ber långiveren ofte om årsregnskap og dokumentasjon av inntekt de siste årene. Hva som kreves varierer mellom långivere, så det lønner seg å spørre hvilke dokumenter den aktuelle långiveren bruker.
Garanterer forhåndsgodkjenning at lånet blir innvilget?
Nei. Forhåndsgodkjenningen er indikativ og gjelder normalt bare en begrenset periode. Den endelige innvilgelsen avhenger av verdivurderingen av den konkrete boligen, av betalingshistorikken til husstanden og av hvor stabil ansettelsen er. Disse forholdene blir først grundig vurdert når det foreligger en konkret bolig og et kjøpstilbud. Forhåndsgodkjenningen er derfor nyttig til å styre søket, men den er ikke en garanti.
Hva kan jeg gjøre hvis tallene er over grensen?
Du kan øke egenkapitalen, siden en lavere belåningsgrad gir långiveren mer rom. Du kan også redusere eksisterende lån før du søker, eller nedbetale småkreditter som binder opp en del av inntekten. En lengre nedbetalingstid senker terminbeløpet, men øker det samlede rentebeløpet, så vurder alternativene opp mot hverandre. Sammenlign også tilbud fra flere långivere, siden vurderingene kan variere.
Når bør jeg kontakte en rådgiver?
Når tallene ligger nær grensene som långivere bruker som utgangspunkt, eller når du har flere lån og er usikker på hvilket som avgjør resultatet. En kredittformidler som er registrert hos Finanstilsynet kan sammenligne tilbud fra flere långivere og vet hvilke vurderinger den enkelte långiveren gjør. Det lønner seg å snakke med en rådgiver før du inngår en bindende avtale om kjøp av bolig.
Relaterte kalkulatorer
Kalkulator for DSTI og gjeldsbetjeningsgrad
Beregner gjeldsbetjeningsgraden for husholdningen med rentestress, slik låneinstitusjonene gjør i vurderingen av nye lån.
LTV-kalkulator for boliglån: belåningsgrad og egenkapital
Beregn LTV-verdien for boliglånet, altså forholdet mellom lånet og boligens verdi, og se hvor mye egenkapital du må ha.
Kalkulator for maksimalt boliglån
Beregn det største boliglånet du kan få, ut fra nettoinntekt, andre lån, rente og løpetid. Bruker annuitetsmetoden.
Kalkulator for boliglån med egenkapital
Beregn lånebeløp, belåningsgrad (LTV) og månedlig terminbeløp når du kjøper bolig med egenkapital. Resultatet bygger på annuitetsmetoden.
Kalkulator for gjeldsbetjeningsgrad på lån
Beregner gjeldsbetjeningsgraden for husstanden ut fra nettoinntekt og månedlige terminbeløp, og viser nivået av gjeldsbelastning.
Av RivoCalc · Gjennomgått etter den redaksjonelle metodikken · Oppdatert 18. august 2026
Denne kalkulatoren gir et anslag til informasjon og er ikke finansiell rådgivning. De faktiske verdiene avhenger av vilkårene hos den enkelte långiveren og av husstandens situasjon. Ved låneavgjørelser bør du kontakte en kvalifisert rådgiver eller långiveren din.
